Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Levekår blant ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Andre Mitt<br />
Vfld Ie :<br />
være i arbeid. Styrken i sammenhengen<br />
avheng<strong>er</strong> noe av hvilken indikator for<br />
sysselsetting vi benytt<strong>er</strong>. Sjansen for å<br />
være sysselsatt <strong>er</strong> ikke høy<strong>er</strong>e for høgskole-<br />
<strong>og</strong> univ<strong>er</strong>sitetsutdanne<strong>de</strong> enn for<br />
<strong>de</strong> som har fullført vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning 5, når int<strong>er</strong>vjuopplysningene<br />
om sysselsetting benyttes.<br />
Benyttes d<strong>er</strong>imot tilkoplete data om<br />
arbeidstak<strong>er</strong>e fra Rikstryg<strong>de</strong>v<strong>er</strong>kets <strong>og</strong><br />
tryg<strong>de</strong>kontorenes arbeidstak<strong>er</strong>regist<strong>er</strong>, gir<br />
<strong>de</strong>n omtalte utdanningsøkningen <strong>og</strong>så en<br />
signifikant økning i sysselsettingsnivået.<br />
En forskjell mellom disse sysselsettingsindikatorene<br />
<strong>er</strong> at selvstendige <strong>og</strong> familiearbeid<strong>er</strong>e<br />
ikke <strong>er</strong> med i arbeidstak<strong>er</strong>regist<strong>er</strong>et,<br />
<strong>og</strong> at kravet til arbei<strong>de</strong>ts omfang<br />
<strong>er</strong> satt noe høy<strong>er</strong>e i arbeidstak<strong>er</strong>regist<strong>er</strong>et<br />
enn i int<strong>er</strong>vjuspørsmålet.<br />
Selv om utdanning øk<strong>er</strong> sjansen for jobb,<br />
<strong>er</strong> <strong>de</strong>t like fullt bety<strong>de</strong>lige forskjell<strong>er</strong><br />
mellom høyt utdanne<strong>de</strong> nordmenn <strong>og</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>e med hensyn til omfanget av<br />
sysselsetting. Mens 87 prosent av nordmenn<br />
med utdanning på univ<strong>er</strong>sitets- <strong>og</strong><br />
høgskolenivå <strong>er</strong> sysselsatt (veid v<strong>er</strong>di),<br />
gjeld<strong>er</strong> <strong>de</strong>t samme bare 54 prosent av <strong>de</strong><br />
univ<strong>er</strong>sitets- <strong>og</strong> høgskoleutdanne<strong>de</strong> inn-.<br />
vandr<strong>er</strong>ne. Av høyt utdanne<strong>de</strong> innvandr<strong>er</strong>e<br />
som ikke <strong>er</strong> sysselsatt <strong>og</strong> som s<strong>er</strong> på<br />
seg selv som arbeidsledige (25 prosent av<br />
alle høyt utdanne<strong>de</strong>), <strong>er</strong> <strong>de</strong>t vel to av ti<br />
som men<strong>er</strong> at "diskrimin<strong>er</strong>en<strong>de</strong> holdning<br />
mot innvandr<strong>er</strong>e fra arbeidsgiv<strong>er</strong>e" <strong>er</strong> en<br />
av årsakene til at <strong>de</strong> har blitt gåen<strong>de</strong><br />
ledige. Knapt to av ti anfør<strong>er</strong> at <strong>de</strong> mangl<strong>er</strong><br />
"p<strong>er</strong>sonlige ref<strong>er</strong>ans<strong>er</strong> <strong>og</strong> ref<strong>er</strong>ans<strong>er</strong><br />
på yrkes<strong>er</strong>faring", vel en av ti vis<strong>er</strong> til at<br />
utdanningen fra hjemlan<strong>de</strong>t ikke <strong>er</strong> godkjent,<br />
tre av ti hevd<strong>er</strong> at <strong>de</strong>t "ikke finnes<br />
jobb<strong>er</strong> å få", mens to av ti ref<strong>er</strong><strong>er</strong><strong>er</strong> til<br />
språkproblem<strong>er</strong> som forklaring på ledigheten.<br />
Språkf<strong>er</strong>dighet <strong>er</strong> <strong>og</strong>så viktig<br />
Djuve <strong>og</strong> Hagen (1995) finn<strong>er</strong> i sin und<strong>er</strong>søkelse<br />
av levekårene blant flyktning<strong>er</strong><br />
i Oslo, at f<strong>er</strong>dighet i norsk bare har<br />
begrenset betydning for flyktningenes<br />
sjans<strong>er</strong> på arbeidsmarke<strong>de</strong>t. Ifølge d<strong>er</strong>es<br />
data <strong>er</strong> <strong>de</strong>t bare blant kvinn<strong>er</strong> at språkf<strong>er</strong>digheten<br />
heng<strong>er</strong> klart sammen med<br />
tilbøyeligheten til å være yrkesaktiv. Vår<br />
und<strong>er</strong>søkelse bekreft<strong>er</strong> bare <strong>de</strong>lvis <strong>de</strong>tte.<br />
Riktignok finn<strong>er</strong> vi at f<strong>er</strong>dighet i norsk,<br />
vurd<strong>er</strong>t av p<strong>er</strong>sonen selv, har stone<br />
P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med utdanning på høgskole-/univ<strong>er</strong>sitetsnivå har 13 års utdanning ell<strong>er</strong> m<strong>er</strong>, mens p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
med fullført vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning har 11-12 års utdanning.<br />
176
Change language