Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Innvandr<strong>er</strong>befolkningens <strong>de</strong>m<strong>og</strong>rafi <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Mens halvparten av barn uten innvandr<strong>er</strong>bakgrunn<br />
nå fø<strong>de</strong>s utenfor ekteskap,<br />
gjaldt <strong>de</strong>t samme for bare 13 prosent av<br />
<strong>de</strong> fødte andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>ne i<br />
1995. Barna født i blan<strong>de</strong><strong>de</strong> parforhold lå<br />
mellom disse nivåene med 38 prosent<br />
utenfor ekteskap. Ikke ov<strong>er</strong>rasken<strong>de</strong> <strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>t flest av <strong>de</strong> med nordisk bakgrunn<br />
som fø<strong>de</strong>s utenfor ekteskap, mens når<br />
foreldrene <strong>er</strong> fra land som Pakistan, Sri<br />
Lanka, India, Marokko <strong>og</strong> Tyrkia <strong>er</strong> an<strong>de</strong>len<br />
bare rundt 5 prosent. Somali<strong>er</strong>e,<br />
vietnames<strong>er</strong>e <strong>og</strong> iran<strong>er</strong>e avvik<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>tte<br />
lave nivået med en an<strong>de</strong>l på ov<strong>er</strong> 20<br />
prosent født utenfor ekteskap.<br />
Relativt høye an<strong>de</strong>l<strong>er</strong> fødsl<strong>er</strong> utenfor<br />
ekteskap kan være et "import<strong>er</strong>t" kulturtrekk<br />
ell<strong>er</strong> være et resultat av vellykket<br />
integr<strong>er</strong>ing i <strong>de</strong>t norske samfunnet (ell<strong>er</strong><br />
kanskje <strong>og</strong>så <strong>de</strong>t motsatte). Coleman<br />
(1994) men<strong>er</strong> at tallet på fødte utenfor<br />
ekteskap kan være en indikator på "sosial<br />
endring <strong>og</strong> muligens assimilasjon". I vårt<br />
tilfelle <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid botida så kort at <strong>de</strong>t<br />
neppe <strong>er</strong> snakk om direkte kopi<strong>er</strong>ing av<br />
norsk praksis.<br />
Samlet fruktbarhetstall<br />
Vi har sett hvor mange barn med<br />
innvandr<strong>er</strong>bakgrunn <strong>de</strong>t blir født i et AI<br />
som 1995. Det vi nå spør oss om, <strong>er</strong> hvor<br />
høye ell<strong>er</strong> lave disse tallene <strong>er</strong>, sett i<br />
forhold til <strong>de</strong>t antall kvinn<strong>er</strong> som står<br />
bak. Vi kunne da ganske enkelt ha <strong>de</strong>lt<br />
antall fødsl<strong>er</strong> på antall kvinn<strong>er</strong> i fø<strong>de</strong>dyktig<br />
ald<strong>er</strong>, men et slikt regnestykke ville<br />
ikke tatt hensyn forskjell<strong>er</strong> i ald<strong>er</strong>sfor<strong>de</strong>lingen<br />
mellom gruppene. Ved å bruke et<br />
mål som kalles samlet fruktbarhetstall<br />
(SFT) blir imidl<strong>er</strong>tid ald<strong>er</strong>sforskjellene<br />
jevnet ut. I b<strong>er</strong>egningen av SFT <strong>er</strong> antall<br />
barn pr. kvinne regnet ut for hv<strong>er</strong> enkelt<br />
ald<strong>er</strong>sgruppe, <strong>og</strong> så blir tallene for hv<strong>er</strong><br />
ald<strong>er</strong>sgruppe summ<strong>er</strong>t til slutt. 4 For at<br />
ikke små tilfeldige variasjon<strong>er</strong> skal gi for<br />
store utslag, bør SFT ikke b<strong>er</strong>egnes for<br />
små grupp<strong>er</strong>.<br />
I en stor <strong>og</strong> stabil befolkning d<strong>er</strong> alle<br />
ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong> <strong>er</strong> godt represent<strong>er</strong>t, gir<br />
samlet fruktbarhetstall for et gitt år uttrykk<br />
for hvor mange barn kvinn<strong>er</strong> vil få i<br />
gjennomsnitt d<strong>er</strong>som <strong>de</strong> gjennomlev<strong>er</strong><br />
hele sin fø<strong>de</strong>dyktige p<strong>er</strong>io<strong>de</strong> med <strong>de</strong>tte<br />
årets fruktbarhet (<strong>og</strong> dødsfall ikke forekomm<strong>er</strong>).<br />
I innvandr<strong>er</strong>befolkning<strong>er</strong><br />
d<strong>er</strong>imot <strong>er</strong> ald<strong>er</strong>sfor<strong>de</strong>lingen gj<strong>er</strong>ne<br />
veldig ujevn (noen ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong> mangl<strong>er</strong><br />
kanskje helt), <strong>og</strong> inn- <strong>og</strong> utvandring<strong>er</strong><br />
slår st<strong>er</strong>kt ut på sammensetningen av<br />
gruppene. Forutsetningen om stabilitet <strong>er</strong><br />
på ingen måte innfridd. Det gjør at <strong>de</strong><br />
eldste innvandr<strong>er</strong>kvinnene ikke nødvendigvis<br />
<strong>er</strong> særlig representative for <strong>de</strong> som<br />
<strong>er</strong> yngre. SFT for innvandr<strong>er</strong>kvinn<strong>er</strong> blir<br />
d<strong>er</strong>med først <strong>og</strong> fremst et avans<strong>er</strong>t mål<br />
for antall fødte i forhold til antall kvinn<strong>er</strong>,<br />
<strong>og</strong> ikke noen pålitelig indikasjon på hvor<br />
mange barn <strong>de</strong> end<strong>er</strong> opp med til slutt.<br />
En kan ikke gå ut fra at voksne kvinn<strong>er</strong><br />
som innvandr<strong>er</strong> til et land <strong>er</strong> i samme<br />
situasjon med hensyn til <strong>de</strong>t å få barn<br />
som <strong>de</strong>t andre kvinn<strong>er</strong> <strong>er</strong>. Svært mange<br />
av kvinnene som innvandr<strong>er</strong>, gjør <strong>de</strong>t<br />
nettopp for å inngå, gjenoppta ell<strong>er</strong><br />
vid<strong>er</strong>eføre et ekteskap <strong>og</strong> så få barn (ev.<br />
kombin<strong>er</strong>t med andre grunn<strong>er</strong>). På<br />
samme måte <strong>er</strong> <strong>de</strong>t <strong>og</strong>så blant norske<br />
kvinn<strong>er</strong> mange som får barn like ett<strong>er</strong> at<br />
<strong>de</strong> har giftet seg ell<strong>er</strong> foretatt en flytting.<br />
I et nybygd boligområ<strong>de</strong> vil fruktbarheten<br />
gj<strong>er</strong>ne være høy<strong>er</strong>e <strong>de</strong> første årene ett<strong>er</strong><br />
innflytting enn <strong>de</strong>t <strong>de</strong>n vil bli sein<strong>er</strong>e.<br />
Også <strong>de</strong> som komm<strong>er</strong> av andre grunn<strong>er</strong><br />
enn familieforhold <strong>er</strong> gj<strong>er</strong>ne i en ald<strong>er</strong><br />
4 Samlet fruktbarhetstall <strong>er</strong> h<strong>er</strong> summen av 5-årige ald<strong>er</strong>savhengige fruktbarhetsrat<strong>er</strong> for kvinn<strong>er</strong> 15-44 Ar,<br />
multiplis<strong>er</strong>t med 5.<br />
52
Change language