Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
,•:••••<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Levekår blant ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e<br />
Nordmenn<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong><br />
Jugoslavia<br />
Tyrkia<br />
Iran<br />
Pakistan<br />
Vietnam<br />
Sri Lanka<br />
Somalia<br />
Chile<br />
11110111111111•111=111111111111111<br />
0 20 40 60 80 100<br />
Prosent<br />
Menn Kvinn<strong>er</strong><br />
' P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> registr<strong>er</strong>t på kvalifis<strong>er</strong>ingstiltak<br />
1. kvartal 1996 <strong>er</strong> holdt utenfor<br />
Kil<strong>de</strong>: Levekår blant innvandr<strong>er</strong>e 1996,<br />
Levekårsund<strong>er</strong>søkelsen 1995 <strong>og</strong><br />
Arbeidsdirektoratets regist<strong>er</strong> ov<strong>er</strong><br />
p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> på arbeidsmarkedstiltak<br />
har en høy<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l sysselsatte, med<br />
srilank<strong>er</strong>ne øv<strong>er</strong>st (56 prosent) <strong>og</strong> somali<strong>er</strong>ne<br />
ned<strong>er</strong>st (12 prosent). Til sammenlikning<br />
har nordmenn en an<strong>de</strong>l sysselsatte<br />
på 79 prosent, d<strong>er</strong>som vi antar at <strong>de</strong><br />
har tilnærmet samme for<strong>de</strong>ling ett<strong>er</strong><br />
kjønn, ald<strong>er</strong> <strong>og</strong> bosted som innvandr<strong>er</strong>ne,<br />
<strong>og</strong> at om lag 1 prosent <strong>er</strong> på kvalifis<strong>er</strong>ingstiltak.<br />
Kjønnsforskjellene i sysselsetting <strong>er</strong> til<br />
<strong>de</strong>ls bety<strong>de</strong>lige blant innvandr<strong>er</strong>ne, 20<br />
prosent for <strong>de</strong> åtte innvandr<strong>er</strong>gruppene<br />
und<strong>er</strong> ett (figur 10.5). De største forskjellene<br />
forekomm<strong>er</strong> i <strong>de</strong>n pakistanske <strong>og</strong><br />
tyrkiske gruppen, d<strong>er</strong> henholdsvis om lag<br />
40 <strong>og</strong> 30 prosentpoeng fl<strong>er</strong>e menn enn<br />
kvinn<strong>er</strong> <strong>er</strong> i lønnet arbeid. Begge land <strong>er</strong><br />
ov<strong>er</strong>veien<strong>de</strong> muslimske samfunn. Tradisjonelle<br />
tolkning<strong>er</strong> av islam framhold<strong>er</strong> at<br />
kvinnens hovedoppgave <strong>er</strong> i hjemmet. Et<br />
liknen<strong>de</strong> syn gjor<strong>de</strong> seg gjel<strong>de</strong>n<strong>de</strong> i <strong>Norge</strong><br />
for en gen<strong>er</strong>asjon si<strong>de</strong>n.' I dag <strong>er</strong> forskjellen<br />
mellom kjønnene i an<strong>de</strong>len sysselsatte<br />
blant nordmenn på 5 prosentpoeng<br />
(vei<strong>de</strong> v<strong>er</strong>di<strong>er</strong>).<br />
Sysselsatte innvandr<strong>er</strong>e i vårt utvalg<br />
rapport<strong>er</strong><strong>er</strong> noe kort<strong>er</strong>e arbeidstid enn<br />
sysselsatte nordmenn. Den største forskjellen<br />
i arbeidstid går likevel mellom<br />
kjønnene, bå<strong>de</strong> for innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong> nordmenn.<br />
Tre fire<strong>de</strong>l<strong>er</strong> av sysselsatte menn<br />
blant innvandr<strong>er</strong>ne arbeid<strong>er</strong> heltid, dvs.<br />
37 tim<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> m<strong>er</strong> i uken. Blant innvandr<strong>er</strong>kvinnene<br />
<strong>er</strong> tilsvaren<strong>de</strong> an<strong>de</strong>l en av to.<br />
Blant sysselsatte nordmenn jobb<strong>er</strong> åtte av<br />
ti menn heltid mot seks av ti kvinn<strong>er</strong>.<br />
Utdanning styrk<strong>er</strong> sjansen for jobb<br />
Vi har und<strong>er</strong>søkt empirisk betydningen av<br />
forskjellige bakgrunnsfaktor<strong>er</strong> for sjansen<br />
til å være sysselsatt. Analysemeto<strong>de</strong>n<br />
tillat<strong>er</strong> at fl<strong>er</strong>e bakgrunnsfaktor<strong>er</strong> virk<strong>er</strong><br />
samtidig. 4 Analysen vis<strong>er</strong> at utdanning<br />
har en positiv, men ikke svært st<strong>er</strong>k,<br />
selvstendig effekt på tilbøyeligheten til å<br />
3 I 1960 mente f.eks. ni av ti at gifte kvinn<strong>er</strong> ikke bør ta arbeid utenfor hjemmet d<strong>er</strong>som familien har små<br />
barn (Holt<strong>er</strong> 1993, s. 366).<br />
4 I mo<strong>de</strong>llen inngår faktorene kjønn, ald<strong>er</strong>, landbakgrunn, utdanning, ankomstår, språkkunnskap<strong>er</strong> <strong>og</strong> innvandringsgrunn.<br />
Nettoeffekten av bakgrunnsfaktorene estim<strong>er</strong>es ved hjelp av l<strong>og</strong>istisk regresjon. Den avhengige<br />
variabelen <strong>er</strong> l<strong>og</strong> oddsen for et bestemt utfall (h<strong>er</strong>: være i arbeid), hvilket omtales som "sjansen".<br />
175
Change language