Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kriminalitet<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Nær tre<strong>de</strong>len av <strong>de</strong> uregistr<strong>er</strong>te utlendingene<br />
var siktet for en veitrafikkforseelse,<br />
noe som sannsynliggjør at <strong>de</strong>t<br />
til <strong>de</strong>ls drei<strong>de</strong> seg om turist<strong>er</strong>. Thrist<strong>er</strong> var<br />
muligens <strong>og</strong>så en <strong>de</strong>l av <strong>de</strong>n seks<strong>de</strong>len<br />
som had<strong>de</strong> brutt tolloven, mens <strong>de</strong> som<br />
var siktet for brudd på utlendingsloven<br />
<strong>og</strong> narkotikalovgivningen, henholdsvis<br />
11 <strong>og</strong> 9 prosent, neppe var turist<strong>er</strong> i<br />
vanlig forstand. Den siste tre<strong>de</strong>len var<br />
stort sett siktet for tyv<strong>er</strong>i <strong>og</strong> annen<br />
vinningskriminalitet. Uregistr<strong>er</strong>te utlencling<strong>er</strong><br />
ble sjel<strong>de</strong>n siktet for volds- ell<strong>er</strong><br />
se<strong>de</strong>lighetskriminalitet, <strong>og</strong> i så fall for<br />
mindre grove lovbrudd.<br />
Når uregistr<strong>er</strong>te utlending<strong>er</strong> i to av tre<br />
tilfell<strong>er</strong> fikk saken avgjort med forelegg,<br />
har ikke <strong>de</strong>tte bare en sammenheng med<br />
<strong>de</strong>n høye an<strong>de</strong>len veitrafikksak<strong>er</strong>. For <strong>de</strong><br />
fleste typ<strong>er</strong> lovbrudd d<strong>er</strong> forelegg <strong>er</strong> en<br />
mulig avgjørelsesmåte, ble <strong>de</strong>tte i stor<br />
grad anvendt ov<strong>er</strong>for <strong>de</strong>nne gruppen<br />
sikte<strong>de</strong>.<br />
11.9. Sammenfatning, <strong>og</strong> noen<br />
forklaring<strong>er</strong><br />
saken henlagt, vis<strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid at statistikk<br />
ov<strong>er</strong> sikte<strong>de</strong> sannsynligvis ov<strong>er</strong>vurd<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>es kriminalitet.<br />
Til tross for <strong>de</strong>tte <strong>er</strong> <strong>de</strong>t likevel grunn til å<br />
tro at kriminaliteten blant innvandr<strong>er</strong>ne<br />
samlet sett kan være noe høy<strong>er</strong>e enn i<br />
resten av befolkningen. Et slikt resultat<br />
har man funnet for Sv<strong>er</strong>ige (Samecki<br />
1997). Samecki diskut<strong>er</strong><strong>er</strong> muligheten for<br />
at høy<strong>er</strong>e kriminalitet blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
fast <strong>og</strong> fremst heng<strong>er</strong> sammen med<br />
opprinnelse (kulturforskjell<strong>er</strong>), alt<strong>er</strong>nativt<br />
at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> omstendighetene som <strong>de</strong><br />
lev<strong>er</strong> und<strong>er</strong> i Sv<strong>er</strong>ige som <strong>er</strong> viktigst. Han<br />
konklud<strong>er</strong><strong>er</strong> med at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> livssituasjonen<br />
i <strong>de</strong>t nye lan<strong>de</strong>t som forklar<strong>er</strong> <strong>de</strong>t meste.<br />
Problemet med noe høy<strong>er</strong>e innvandr<strong>er</strong>kriminalitet<br />
finnes for øvrig i fl<strong>er</strong>e land<br />
(ibid), <strong>og</strong> int<strong>er</strong>nasjonalt har teoriene <strong>de</strong>ls<br />
tatt utgangspunkt i at noen innvandr<strong>er</strong>e<br />
mangl<strong>er</strong> bånd til resten av samfunnet, <strong>og</strong><br />
<strong>de</strong>ls i <strong>de</strong>n frustrasjon <strong>og</strong> stress som oppstår<br />
når aspirasjonene ov<strong>er</strong>stig<strong>er</strong> mulighetene<br />
for å nå <strong>de</strong>m.<br />
Av 1 000 innvandr<strong>er</strong>e bosatt i <strong>Norge</strong> ble<br />
24 siktet for et ell<strong>er</strong> fl<strong>er</strong>e lovbrudd i<br />
1995. I befolkningen i alt var tilsvaren<strong>de</strong><br />
tall 16. Relativt sett var <strong>de</strong>t flest sikte<strong>de</strong><br />
blant innvandr<strong>er</strong>e fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> fra<br />
Ost-Europa, mens <strong>de</strong>t blant vestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e var relativt færre sikte<strong>de</strong> enn<br />
i befolkningen totalt.<br />
Hvis ald<strong>er</strong>sfor<strong>de</strong>lingen til innvandr<strong>er</strong>ne<br />
had<strong>de</strong> vært <strong>de</strong>n samme som i resten av<br />
befolkningen, ville an<strong>de</strong>len siktet vært 22<br />
pr. 1 000. Om lag en fire<strong>de</strong>l av ov<strong>er</strong>hyppigheten<br />
av sikte<strong>de</strong> blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
kan altså forklares ved at mange av <strong>de</strong>m<br />
<strong>er</strong> i kriminelt utsatte ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong>. Ov<strong>er</strong>skud<strong>de</strong>t<br />
av menn i noen ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong><br />
bidrar i samme retning. Det at sikte<strong>de</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>e oft<strong>er</strong>e frifinnes ell<strong>er</strong> får<br />
198
Change language