Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
så høy som for norskfødte <strong>og</strong> vestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e, når vi sammenlign<strong>er</strong><br />
arbeidsmarkedssituasjonen for disse<br />
gruppene et halvt ar sen<strong>er</strong>e.<br />
Hv<strong>er</strong> femte tiltaks<strong>de</strong>ltak<strong>er</strong> <strong>er</strong> en<br />
innvandr<strong>er</strong><br />
Arbeidsmarkedstiltak skal motvirke arbeidsledighet,<br />
lette omstilling<strong>er</strong> i næringslivet<br />
<strong>og</strong> skape bedre sysselsettingsmulighet<strong>er</strong><br />
for utsatte grupp<strong>er</strong>. <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong><br />
(<strong>og</strong> særlig flyktning<strong>er</strong>) <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for en<br />
priorit<strong>er</strong>t gruppe i arbeidsmarkedspolitikken.<br />
De gis fortrinnsrett til enkelte<br />
tiltak for å bli bedre kvalifis<strong>er</strong>t for arbeidsmarke<strong>de</strong>t.<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> som <strong>de</strong>ltar<br />
på tiltak har bety<strong>de</strong>lig større sjanse for å<br />
komme i ordinært arbeid, sammenlignet<br />
med innvandr<strong>er</strong>e som ikke <strong>de</strong>ltar på<br />
tiltak. Dette gjeld<strong>er</strong> særlig for vestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e, men <strong>og</strong>så innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
Ost-Europa, Asia <strong>og</strong> Sør- <strong>og</strong> Mellom-<br />
Am<strong>er</strong>ika øk<strong>er</strong> muligheten for å få jobb<br />
hvis <strong>de</strong> har gått på tiltak. Effekten av<br />
tiltaks<strong>de</strong>ltakelse <strong>er</strong> minst for innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra Afrika (Schone 1996).<br />
Ved utgangen av mai 1996 var 7 800<br />
innvandr<strong>er</strong>e registr<strong>er</strong>t på arbeidsmarkedstiltak.<br />
Totalt utgjor<strong>de</strong> innvandr<strong>er</strong>ne<br />
20 prosent av alle p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som gikk på<br />
tiltak. I mai 1996 var 4,8 prosent av alle<br />
innvandr<strong>er</strong>e registr<strong>er</strong>t som <strong>de</strong>ltak<strong>er</strong>e på<br />
arbeidsmarkedstiltak. I befolkningen<br />
gen<strong>er</strong>elt var 1,7 prosent på tiltak. Ett<strong>er</strong>som<br />
innvandr<strong>er</strong>ne fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong><br />
Ost-Europa (hovedsakelig bosni<strong>er</strong>e <strong>og</strong><br />
p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>t tidlig<strong>er</strong>e Jugoslavia for<br />
øvrig) har størst problem<strong>er</strong> på arbeidsmarke<strong>de</strong>t,<br />
<strong>er</strong> <strong>de</strong>t naturlig nok i <strong>de</strong>nne<br />
gruppen an<strong>de</strong>len av p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> på tiltak <strong>er</strong><br />
størst. Mellom 7 <strong>og</strong> 8 prosent av alle<br />
innvandr<strong>er</strong>e i ald<strong>er</strong>en 16-74 år fra Ost-<br />
Europa, Asia <strong>og</strong> Afrika var på tiltak i<br />
1996. Tiltaksprosenten (som ledighetsprosenten)<br />
blant innvandr<strong>er</strong>e redus<strong>er</strong>es<br />
med økt botid i <strong>Norge</strong>.<br />
På landsbasis var vel 16 prosent av alle<br />
ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e i yrkesaktiv<br />
ald<strong>er</strong> registr<strong>er</strong>t enten som ledig ell<strong>er</strong> på<br />
tiltak i mai 1996. Høyest an<strong>de</strong>l ikkevestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e som enten <strong>er</strong> registr<strong>er</strong>t<br />
som ledig ell<strong>er</strong> på tiltak var <strong>de</strong>t i<br />
Vest-Agd<strong>er</strong>, Hedmark, Telemark <strong>og</strong> Ostfold.<br />
M<strong>er</strong> enn hv<strong>er</strong> femte ikke-vestlig<br />
innvandr<strong>er</strong> i disse fylkene var enten ledig<br />
ell<strong>er</strong> på tiltak ved utgangen av mai 1996.<br />
Lavest an<strong>de</strong>l finn<strong>er</strong> vi blant ikke-vestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e som <strong>er</strong> bosatt i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong><br />
Fjordane, Ak<strong>er</strong>shus <strong>og</strong> Oslo (10-13 prosent).<br />
6.7. Oppsumm<strong>er</strong>ing<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> har lav<strong>er</strong>e yrkes<strong>de</strong>ltakelse <strong>og</strong><br />
høy<strong>er</strong>e registr<strong>er</strong>t arbeidsledighet enn<br />
norskfødte. Dette gjeld<strong>er</strong> særlig for ikkevestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e. Vestlige innvandr<strong>er</strong>e<br />
har d<strong>er</strong>imot en tilknytning til arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
omtrent som nordmenn, ell<strong>er</strong> til <strong>og</strong><br />
med noe bedre. Det <strong>er</strong> likevel ikke slik at<br />
alle fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> Ost-Europa har<br />
lav yrkes<strong>de</strong>ltakelse. <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> fra for<br />
eksempel Sri Lanka <strong>og</strong> Chile <strong>er</strong> nesten i<br />
like stor grad yrkesaktive som norskfødte.<br />
Lavest yrkes<strong>de</strong>ltakelse <strong>og</strong> høyest arbeidsledighet<br />
finn<strong>er</strong> vi blant innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
typiske flyktningland som Somalia, Bosnia-H<strong>er</strong>cegovina<br />
<strong>og</strong> Iran.<br />
Botid <strong>og</strong> bosettingstidspunktet <strong>er</strong> ved<br />
si<strong>de</strong>n av <strong>de</strong>n gen<strong>er</strong>elle konjunktursituasjonen<br />
svært viktig for nivået på<br />
sysselsettingen blant innvandr<strong>er</strong>ne.<br />
Arbeidsmarkedsstatistikken vis<strong>er</strong> at an<strong>de</strong>len<br />
ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e i arbeid <strong>er</strong><br />
svært lav, men øk<strong>er</strong> forholdsvis raskt <strong>de</strong><br />
første årene ett<strong>er</strong> ankomst til lan<strong>de</strong>t.<br />
Vid<strong>er</strong>e har sammensetningen av <strong>de</strong> ulike<br />
innvandr<strong>er</strong>gruppene med hensyn til ald<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> kjønn, utdanningsnivå <strong>og</strong> bosettingsmonst<strong>er</strong><br />
stor betydning for innvandr<strong>er</strong>nes<br />
tilknytning til <strong>de</strong>t norske arbeidsmarke<strong>de</strong>t.<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> <strong>er</strong> i større grad enn<br />
130
Change language