Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Utdanning<br />
tall for polskfødte 59 prosent <strong>og</strong> for <strong>de</strong>m<br />
født i India <strong>og</strong> Vietnam 47 prosent (Lødding<br />
1995). På motsatt en<strong>de</strong> av skalaen<br />
finn<strong>er</strong> vi ungdom fra Tyrkia. Bare 9 prosent<br />
av disse had<strong>de</strong> fullført allmennfaglig<br />
studi<strong>er</strong>etning fire år ett<strong>er</strong> fullført grunnskole.<br />
Opplysning<strong>er</strong> om grunnskolekullet fra<br />
1994 vis<strong>er</strong> at 97 prosent av elevene uten<br />
innvandringsbakgrunn gikk direkte ov<strong>er</strong> i<br />
en vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning samme år,<br />
mens tilsvaren<strong>de</strong> an<strong>de</strong>l for elev<strong>er</strong> med<br />
innvandringsbakgrunn var 93 prosent.<br />
Den gruppen som viste minst tilbøyelighet<br />
til å gå rett ov<strong>er</strong> i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdonning<br />
var førstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e.<br />
Det gjaldt spesielt <strong>de</strong>m som had<strong>de</strong><br />
bodd mindre enn fire år i lan<strong>de</strong>t, d<strong>er</strong> om<br />
lag 24 prosent forlot <strong>de</strong>t norske utdanningssystemet<br />
samme år som <strong>de</strong> fullførte<br />
grunnskolen. Hvor mange av avgangselevene<br />
i grunnskolen som raskt flytt<strong>er</strong> ut<br />
av lan<strong>de</strong>t <strong>og</strong> begynn<strong>er</strong> i ny utdanning i et<br />
annet land, har vi ikke ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong>, men<br />
<strong>de</strong>t drei<strong>er</strong> seg antakelig om få p<strong>er</strong>son<strong>er</strong>.<br />
Det mest int<strong>er</strong>essante funnet h<strong>er</strong> <strong>er</strong> nok<br />
forskjellen mellom an<strong>de</strong>len av første- <strong>og</strong><br />
andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e som had<strong>de</strong><br />
fullført en treårig vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning<br />
innen fire år ett<strong>er</strong> avsluttet grunnskole.<br />
Andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>ne<br />
avsluttet i noe større grad en treårig<br />
vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning i løpet av fire år<br />
enn elev<strong>er</strong> uten innvandringsbakgrunn.<br />
Gjennomstrømningen blant førstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>ne<br />
var imidl<strong>er</strong>tid mye<br />
dårlig<strong>er</strong>e. Det gjaldt bå<strong>de</strong> elev<strong>er</strong> som kom<br />
fra andre nordiske land, fra vestlige land<br />
for øvrig <strong>og</strong> fra Ost-Europa/<strong>de</strong>n tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n. Den go<strong>de</strong> gjennomstrømningen i<br />
utdanningssystemet blant andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e<br />
<strong>og</strong> blant enkelte andre<br />
innvandringskategori<strong>er</strong> kan ty<strong>de</strong> på at <strong>de</strong><br />
<strong>er</strong> m<strong>er</strong> målrettet i sin skolegang enn<br />
elev<strong>er</strong> med to norskfødte foreldre. Men<br />
for å kunne trekke sikr<strong>er</strong>e konklusjon<strong>er</strong><br />
om gjennomstrømningen blant elev<strong>er</strong><br />
med ulik landbakgrunn kreves m<strong>er</strong> omfatten<strong>de</strong><br />
studi<strong>er</strong> av fl<strong>er</strong>e elevkull. Det ma<br />
da <strong>og</strong>så tas hensyn til andre faktor<strong>er</strong>, bl.a.<br />
foreldrenes utdanningsnivå.<br />
5.9. Hvilke prestasjonsnivå har<br />
elev<strong>er</strong> med innvandr<strong>er</strong>bakgrunn<br />
i norsk skole?<br />
Hvis man skal få m<strong>er</strong> omfatten<strong>de</strong> kunnskap<br />
om <strong>hvordan</strong> elev<strong>er</strong> med innvandr<strong>er</strong>bakgrunn<br />
klar<strong>er</strong> seg i <strong>de</strong>t norske utdanningssystemet,<br />
<strong>er</strong> <strong>de</strong>t ikke tilstrekkelig å<br />
se på <strong>hva</strong> slags utdanningsnivå disse<br />
elevene end<strong>er</strong> opp med, hvor store an<strong>de</strong>l<strong>er</strong><br />
som til enhv<strong>er</strong> tid befinn<strong>er</strong> seg enten i<br />
vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> ell<strong>er</strong> i høy<strong>er</strong>e utdanning,<br />
ell<strong>er</strong> hvor god gjennomstrømningen i<br />
utdanningssystemet <strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> <strong>og</strong>så viktig<br />
se på <strong>hvordan</strong> <strong>de</strong>nne elevkategorien<br />
klar<strong>er</strong> seg rent prestasjonsmessig i forhold<br />
til resten av elevmassen. Det <strong>er</strong> ikke<br />
blitt foretatt systematiske sammenligning<strong>er</strong><br />
på alle utdanningsnivå<strong>er</strong>. Men i 1992<br />
gjennomførte UNGFORSK en relativt<br />
omfatten<strong>de</strong> und<strong>er</strong>søkelse blant 10 000<br />
elev<strong>er</strong> fra 7. klasse i ungdomsskolen til<br />
elev<strong>er</strong> på vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> kurs II i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
skole. Vel 4 500 elev<strong>er</strong> i <strong>de</strong>nne<br />
und<strong>er</strong>søkelsen oppgav opplysning<strong>er</strong> om<br />
<strong>de</strong> siste karakt<strong>er</strong>ene <strong>de</strong> had<strong>de</strong> fått i karakt<strong>er</strong>boka<br />
(Lauglo 1996). Elevene ble<br />
klassifis<strong>er</strong>t på bakgrunn av opplysning<strong>er</strong><br />
<strong>de</strong> selv gav om mor <strong>og</strong> fars fø<strong>de</strong>land.<br />
Landgruppene som ble benyttet var<br />
<strong>Norge</strong>, i-land, u-land, kombinasjonen<br />
<strong>Norge</strong>/i-land <strong>og</strong> <strong>Norge</strong>/u-land <strong>og</strong> konfutsianske<br />
land dvs. Kina, Japan, Taiwan,<br />
Sør-Korea <strong>og</strong> Vietnam. Om lag 93 prosent<br />
svarte at begge foreldrene var norske. Av<br />
foreldre med annet fø<strong>de</strong>land kom flest fra<br />
Danmark, Sv<strong>er</strong>ige, Pakistan, Vietnam ell<strong>er</strong><br />
Storbritannia. Foruten <strong>de</strong> vanlige feilkil<strong>de</strong>ne<br />
i <strong>de</strong>nne typen und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong> var <strong>de</strong>t<br />
et problem at enkelte elev<strong>er</strong> had<strong>de</strong> så<br />
107
Change language