Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Inntekt<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
<strong>er</strong> b<strong>er</strong>egnet pr. forbruksenhet (elastisitet<br />
lik 0,5).<br />
For å se på inntektsfor<strong>de</strong>lingen <strong>er</strong> familiene<br />
<strong>de</strong>lt inn i ti like store grupp<strong>er</strong><br />
(<strong>de</strong>sil<strong>er</strong>) ett<strong>er</strong> størrelsen på inntekt ett<strong>er</strong><br />
skatt. Desil én <strong>er</strong> ti<strong>de</strong>len med lavest<br />
inntekt, mens <strong>de</strong>sil ti <strong>er</strong> ti<strong>de</strong>len med<br />
høyest inntekt. I tabell 7.6 kan vi se at<br />
blant norske famili<strong>er</strong> dispon<strong>er</strong>te <strong>de</strong> 10<br />
prosent "fattigste" 3,4 prosent av total<br />
inntekt i 1994, mens <strong>de</strong> 10 prosent "rikeste"<br />
dispon<strong>er</strong>te 22,1 prosent.<br />
Blant innvandr<strong>er</strong>familiene <strong>er</strong> inntekten<br />
m<strong>er</strong> ulikt for<strong>de</strong>lt enn i norske famili<strong>er</strong>,<br />
uansett v<strong>er</strong><strong>de</strong>nsregion. Det <strong>er</strong> blant famili<strong>er</strong><br />
fra Nord-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong> Oseania vi finn<strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>n største inntektsulikheten. Desilgruppe<br />
én blant disse familiene dispon<strong>er</strong>te<br />
i 1994 kun 0,7 prosent av total<br />
inntekt sammenlignet med hele 34,9 prosent<br />
i <strong>de</strong>silgruppe ti. <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> fra Nor<strong>de</strong>n<br />
har en inntektsfor<strong>de</strong>ling m<strong>er</strong> lik <strong>de</strong>n<br />
norske med an<strong>de</strong>l<strong>er</strong> på 1,9 <strong>og</strong> 23,0 prosent<br />
i henholdsvis <strong>de</strong>silgruppe én <strong>og</strong> ti.<br />
skjevhet<strong>er</strong> i <strong>hvordan</strong> inntekten faktisk <strong>er</strong><br />
for<strong>de</strong>lt.<br />
Til grunn for <strong>de</strong> fleste analys<strong>er</strong> av inntektsulikhet<br />
ligg<strong>er</strong> en rang<strong>er</strong>ing av populasjonen<br />
ett<strong>er</strong> et bestemt inntektsbegrep.<br />
I tabell 7.6 <strong>er</strong> begrepet inntekt ett<strong>er</strong> skatt<br />
benyttet. Dette inntektsbegrepet <strong>er</strong> <strong>de</strong>fin<strong>er</strong>t<br />
på samme måte som disponibel inntekt,<br />
med unntak av at gjeldsrent<strong>er</strong><br />
(inklud<strong>er</strong>t an<strong>de</strong>l av boligselskapsutgift<strong>er</strong>)<br />
ikke <strong>er</strong> trukket fra. Et argument mot a<br />
benytte disponibel inntekt, hvor man<br />
trekk<strong>er</strong> fra gjeldsrent<strong>er</strong>, <strong>er</strong> at man kan stå<br />
i fare for å und<strong>er</strong>vurd<strong>er</strong>e <strong>de</strong> økonomiske<br />
levekårene til <strong>de</strong> som priorit<strong>er</strong><strong>er</strong> boligkonsum<br />
fremfor annet konsum (And<strong>er</strong>sen<br />
m.fl. 1995). I <strong>de</strong>nne ulikhetsanalysen <strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>t vid<strong>er</strong>e tatt hensyn til forskjell<strong>er</strong> i<br />
familiestørrelse ved at inntekt ett<strong>er</strong> skatt<br />
Det <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid viktig å være oppm<strong>er</strong>ksom<br />
på at valg av inntektsbegrep kan ha<br />
stor betydning for måling av inntektsulikhet.<br />
En årsak til at <strong>de</strong>silgruppe én jevnt<br />
ov<strong>er</strong> dispon<strong>er</strong><strong>er</strong> en svært liten an<strong>de</strong>l av<br />
total inntekt, kan skyl<strong>de</strong>s at disse familiene<br />
har inntektskild<strong>er</strong> som ikke inngår i<br />
begrepet inntekt ett<strong>er</strong> skatt. Dette vil<br />
først <strong>og</strong> fremst gjel<strong>de</strong> stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong> som ofte<br />
har sin hovedinntektskil<strong>de</strong> i form av<br />
studielån. Vid<strong>er</strong>e tar tallene hell<strong>er</strong> ikke<br />
hensyn til hvor lenge innvandr<strong>er</strong>ne har<br />
oppholdt seg i <strong>Norge</strong> i 1994. En <strong>de</strong>l av<br />
<strong>de</strong>n relativt store inntektsulikheten for<br />
innvandr<strong>er</strong>e fra Ost-Europa vist i tabell<br />
7.6 kan nok tilskrives <strong>de</strong>n store massen<br />
av flyktning<strong>er</strong> fra Bosnia-H<strong>er</strong>cegovina<br />
som kom til <strong>Norge</strong> i løpet av 1994. Disse<br />
innvandr<strong>er</strong>ne, <strong>er</strong> som tidlig<strong>er</strong>e nevnt,<br />
registr<strong>er</strong>t med svært lave inntekt<strong>er</strong>.<br />
144
Change language