Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Innledning<br />
Aktualitet<br />
Den innvandr<strong>er</strong>statistikken som <strong>er</strong> brukt<br />
som grunnlag for publikasjonen, <strong>er</strong> <strong>de</strong>n<br />
siste som <strong>er</strong> tilgjengelig på avslutningstidspunktet.<br />
Høyest aktualitet har noen hovedtall for<br />
befolkningsstatistikken fra 1. januar 1997<br />
<strong>og</strong> fra året 1996. Ell<strong>er</strong>s <strong>er</strong> befolkningsstatistikken<br />
om innvandr<strong>er</strong>e hovedsakelig<br />
bas<strong>er</strong>t på tall som går fram til 1995 <strong>og</strong><br />
1. januar 1996 (kap. 4). Levekårsund<strong>er</strong>søkelsen<br />
blant innvandr<strong>er</strong>e ble gjennomført<br />
somm<strong>er</strong>en 1996 (kap. 10). Kapittelet<br />
om holdning<strong>er</strong> til innvandring (kap. 14)<br />
har tall fra 1996. Utdanningsstatistikken<br />
går fram til 1. oktob<strong>er</strong> 1995, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så<br />
arbeidsmarkedsstatistikken går for <strong>de</strong>t<br />
meste fram til høsten 1995. Kriminalstatistikken<br />
gjeld<strong>er</strong> året 1995, <strong>og</strong> valgstatistikken<br />
har fått med seg <strong>de</strong>t siste<br />
lokalvalget (1995).<br />
En <strong>de</strong>l statistikk<strong>er</strong> har av naturlige grunn<strong>er</strong><br />
lengre produksjonstid. Inntektsstatistikken<br />
må vente på at selvangivelsene<br />
<strong>er</strong> behandlet, <strong>og</strong> ligg<strong>er</strong> d<strong>er</strong>for ett år<br />
ett<strong>er</strong> med tall fra inntektsåret 1994.<br />
Kapitlene om sosialhjelp <strong>og</strong> uførepensjon<br />
bygg<strong>er</strong> på spesielle prosjekt<strong>er</strong> fra henholdsvis<br />
1993 <strong>og</strong> 1992.<br />
Begrep<strong>er</strong> <strong>og</strong> <strong>de</strong>finisjon<strong>er</strong><br />
I <strong>de</strong>l III foretas <strong>de</strong>t en grundig<strong>er</strong>e gjennomgang<br />
av sentrale begrep<strong>er</strong> <strong>og</strong> <strong>de</strong>finisjon<strong>er</strong><br />
innenfor innvandr<strong>er</strong>statistikken.<br />
Noe av <strong>de</strong>tte <strong>er</strong> grunnleggen<strong>de</strong> for forståelsen<br />
av statistikk-kapitlene, <strong>og</strong> blir kortfattet<br />
present<strong>er</strong>t h<strong>er</strong>:<br />
Det finnes ikke noen avgrensning av<br />
innvandr<strong>er</strong>e som pass<strong>er</strong> for alle formål. I<br />
tillegg til kjente avgrensning<strong>er</strong> som 'utenlandske<br />
statsborg<strong>er</strong>e' <strong>og</strong> 'utenlandsfødte'<br />
rår <strong>SSB</strong> <strong>og</strong>så ov<strong>er</strong> andre mulighet<strong>er</strong>. De<br />
viktigste <strong>er</strong> 'førstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e<br />
uten norsk bakgrunn', innvandr<strong>er</strong>befolkningen'<br />
<strong>og</strong> 'p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med innvandringsbakgrunn'.<br />
Førstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e<br />
<strong>er</strong> betegnelsen på utenlandsfødte<br />
med to utenlandsfødte foreldre,<br />
mens innvandr<strong>er</strong>befolkningen <strong>og</strong>så inklud<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e<br />
(norskfødte med to utenlandsfødte foreldre).<br />
P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med innvandringsbakgrunn<br />
<strong>er</strong> alle som enten selv <strong>er</strong> født i<br />
utlan<strong>de</strong>t ell<strong>er</strong> som har minst én foreld<strong>er</strong><br />
som <strong>er</strong> <strong>de</strong>t. Denne siste vi<strong>de</strong> avgrensningen<br />
brukes bare i spesielle tilfell<strong>er</strong>.<br />
For å unngå at lange uttrykk bryt<strong>er</strong> ned<br />
lesbarheten, brukes 'innvandr<strong>er</strong>' som et<br />
gen<strong>er</strong>elt begrep. Or<strong>de</strong>t innvandr<strong>er</strong> har<br />
altså ingen fast <strong>de</strong>finisjon, men må <strong>de</strong>fin<strong>er</strong>es<br />
fra gang til gang.<br />
Den <strong>de</strong>len av befolkningen som ikke<br />
inngår i en gitt avgrensning, som altså i<br />
hv<strong>er</strong>t enkelt tilfelle <strong>er</strong> "ikke-innvandr<strong>er</strong>ne",<br />
blir h<strong>er</strong> rett <strong>og</strong> slett kalt 'nordmenn',<br />
'<strong>de</strong>n norske <strong>de</strong>len av befolkningen'<br />
o.l. I <strong>de</strong>tte ordvalget ligg<strong>er</strong> <strong>de</strong>t på ingen,<br />
måte noen oppfatning<strong>er</strong> om at innvandr<strong>er</strong>e<br />
ikke kan være norske.<br />
Or<strong>de</strong>t 'landbakgrunn' brukes h<strong>er</strong> i ste<strong>de</strong>t<br />
for "opprinnelsesland".<br />
'Tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n' <strong>er</strong> tatt i bruk som en<br />
kortform for 'Asia, Afrika, Sør- <strong>og</strong> Mellom-Am<strong>er</strong>ika<br />
<strong>og</strong> Tyrkia', selv om vi <strong>er</strong> klar<br />
ov<strong>er</strong> at noen av lan<strong>de</strong>ne som inngår<br />
sjel<strong>de</strong>n assosi<strong>er</strong>es med begrepet tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n. Medregnet Ost-Europa får en<br />
landgrupp<strong>er</strong>ingen 'ikke-vestlige land'.<br />
Vestlige land består da av Nor<strong>de</strong>n, Vest-<br />
Europa ell<strong>er</strong>s (utenom Tyrkia) <strong>og</strong> Nord-<br />
Am<strong>er</strong>ika/Oseania.<br />
19
Change language