Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrere i Norge Innvandrerbefolkningens demografi
at det er få grupper som er så sanne
innvandrere som nettopp flyktningene.
Noen av de andre "innvandrerne" derimot,
som f.eks. franskmenn og dansker,
kunne vært kalt for besøkende og ikke
innvandrere.
Fra 1990 og særlig etter 1993 har tilbakevendingen
av tredje verdens innvandrere
at. Hovedårsaken til at 1990 framstår
som et skilleår, er politiske endringer
både i øst og vest. Av de flyktningene som
kom i årene 1971-1993 var det ved inngangen
til 1996 flest chilenere som hadde
reist fra Norge (1 020). De største
utflyttede flyktninggruppene ellers var
iranere (640), srilankere (530) og vietnamesere
(530). Etter dette tidspunktet,
altså i 1996, har framfor alt bosnierne
begynt å forlate Norge (930 utvandret i
1996). I forhold til hvor mange som korn
til Norge fram til 1993 er det flest tsjekkere
som har flyttet herfra (31 prosent)
og dernest chilenere (18 prosent).
Tilbakevending til hjemlandet eller
til andre land?
Hvis vi ser bort fra den varierende bofastheten,
og bare konsentrerer oss om de
som tross alt har gjenutvandret, så utmerker
vietnameserne seg med en spesielt lav
andel som reiser tilbake til hjemlandet.
Bare 9 prosent av de som har utvandret
har reist til Vietnam. I stedet har mer enn
halvparten reist til USA, Australia og
Frankrike. Høyest andel hjemvendte er
det blant svensker, islendinger og dansker
- egentlig ikke overraskende med tanke
på hvor nære deres fødeland befinner seg
geografisk og på andre måter.
Ellers viser det seg at folk fra Bangladesh
og Tanzania i relativt stor grad vender
hjem, for manges vedkommende etter
endt videreutdanning i Norge.
4.1.5. Rulte, fruktbarhet og
barnetall
Denne delen handler om i hvilken grad
innvandrerne får etterkommere i Norge.
Vi begynner med å spørre hvor mange
som hvert år blir født med innvandrerbakgrunn.
Deretter skal tallene på fødte
sammenholdes med antall innvandrerkvinner,
for på den måten å finne ut hvor
mange barn hver kvinne får i gjennomsnitt.
Stadig flere Odes med innvandrerbakgrunn
Av fødte med innvandrerbakgrunn har vi
to typer: De som fødes med to førstegenerasjonsinnvandrere
som foreldre,
altså det vi har kalt andregenerasjonsinnvandrere,
og de som bare har én
utenlandsfødt forelder mens den andre
forelderen er født i Norge. I forhold til
tilveksten av innvandrerbefolkningen er
det bare andregenerasjonsinnvandrerne
som har interesse, men om en er opptatt
av alle etterkommerne etter innvandrerne,
kan en ikke glemme de mange som
kommer til verden med blandet foreldrebakgrunn.
Helt i begynnelsen av 1970-årene ble det
i Norge født 200-300 andregenerasjonsinnvandrere.
Senere har tallet steget
jevnt og trutt, og i 1995 var det på 3 340
eller 5,5 prosent av alle fødte. Samme år
ble det i tillegg født 4 600 personer med
én norskfødt og én utenlandsfødt forelder.
Til sammen var det dermed i alt
7 900 eller 13 prosent av de fødte i 1995
som hadde minst én utenlandsfødt forelder.
Nær halvparten av alle fødsler med to
utenlandsfødte foreldre skjer i Oslo. Der
utgjorde de i 1995 rundt 18 prosent av de
fødte. Nær en tredel av dem som ble født
i Oslo det året hadde minst én utenlandsfødt
forelder.
49