Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
Morten Kjelsrud <strong>og</strong> Jan Erik Siv<strong>er</strong>tsen<br />
6. Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
Arbeid <strong>er</strong> grunnleggen<strong>de</strong> for <strong>de</strong>n mat<strong>er</strong>ielle<br />
v<strong>er</strong>diskapingen i samfunnet <strong>og</strong> <strong>er</strong><br />
for mange en innfallsport til <strong>de</strong>ltakelse i<br />
samfunnslivet. For <strong>de</strong> fleste p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
husholdning<strong>er</strong> i <strong>Norge</strong> <strong>er</strong> arbeid <strong>de</strong>n<br />
viktigste kil<strong>de</strong>n til inntekt, samtidig som<br />
arbeid kan ha positiv betydning for mennesk<strong>er</strong>s<br />
psykiske <strong>og</strong> sosiale velf<strong>er</strong>d (Statistisk<br />
sentralbyrå 1993). Noen opplev<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong>så negative sid<strong>er</strong> ved sitt arbeid. Arbeidsmiljøet<br />
kan for eksempel virke<br />
stressen<strong>de</strong> <strong>og</strong> fysisk belasten<strong>de</strong> <strong>og</strong> arbeidsoppgavene<br />
kje<strong>de</strong>lige <strong>og</strong> lite utfordren<strong>de</strong>.<br />
Til tross for at ikke alle opplev<strong>er</strong><br />
arbei<strong>de</strong>t ubetinget positivt, vil <strong>de</strong> fleste<br />
trolig se arbeid som et go<strong>de</strong> hvis <strong>de</strong> skulle<br />
bli arbeidsledige ov<strong>er</strong> en lengre p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>.<br />
Arbeidsledighet har blant annet uheldige<br />
konsekvens<strong>er</strong> for <strong>de</strong>n enkeltes økonomi.<br />
En annen ulempe ved å være uten arbeid<br />
kan være at man mist<strong>er</strong> <strong>de</strong>n sosiale tilknytning<br />
som <strong>de</strong>ltakelse i arbeidslivet gir.<br />
Arbeid for alle <strong>og</strong> større likhet i inntekt<br />
<strong>og</strong> velf<strong>er</strong>d mellom ulike grupp<strong>er</strong> har vært<br />
<strong>og</strong> <strong>er</strong> sentrale mål for <strong>de</strong>n økonomiske<br />
politikken h<strong>er</strong> i lan<strong>de</strong>t. Disse målsettingene<br />
om full sysselsetting <strong>og</strong> jevn inntektsfor<strong>de</strong>ling<br />
gjeld<strong>er</strong> <strong>og</strong>så for innvandr<strong>er</strong>ne<br />
som bor i <strong>Norge</strong>. I St.meld. nr. 17 (1996-<br />
97) <strong>er</strong> <strong>de</strong> grunnleggen<strong>de</strong> prinsippene for<br />
utformingen av dagens innvandringspolitikk<br />
nedfelt. Bas<strong>er</strong>t på tanken om et<br />
solidarisk velf<strong>er</strong>dssamfunn <strong>er</strong> målet en<br />
reell likestilling mellom innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong><br />
nordmenn. Dette innebær<strong>er</strong> at innvandr<strong>er</strong>ne<br />
skal ha <strong>de</strong> samme mulighet<strong>er</strong>,<br />
rettighet<strong>er</strong> <strong>og</strong> plikt<strong>er</strong> som resten av befolkningen<br />
så langt <strong>de</strong>t <strong>er</strong> mulig. Det <strong>er</strong><br />
blant annet et politisk mål å øke innvandr<strong>er</strong>nes<br />
mulighet<strong>er</strong> til å få reell tilgang til<br />
utdanning <strong>og</strong> arbeid i samme grad som<br />
befolkningen ell<strong>er</strong>s. Som vi skal se fra<br />
arbeidsmarkedsstatistikken, gjenstår <strong>de</strong>t<br />
mye før <strong>de</strong>tte målet <strong>er</strong> nådd.<br />
6.1. Fas<strong>er</strong> i innvandringen til<br />
<strong>Norge</strong><br />
Innvandringen til <strong>Norge</strong> kan i <strong>de</strong>nne<br />
sammenheng <strong>de</strong>les inn i tre hovedfas<strong>er</strong>.<br />
Den første startet på slutten av 1960-<br />
tallet, da i hovedsak unge menn kom som<br />
arbeidsinnvandr<strong>er</strong>e for å jobbe innen<br />
s<strong>er</strong>vice- <strong>og</strong> industriyrk<strong>er</strong>. Ett<strong>er</strong> at <strong>de</strong>t i<br />
1975 ble innført "innvandringsstopp", <strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>t for <strong>de</strong>t meste arbeidsinnvandr<strong>er</strong>e til<br />
oljesektoren <strong>og</strong> skipsfarten som har fått<br />
unntak fra <strong>de</strong>nne bestemmelsen. For<br />
oljesektorens <strong>de</strong>l gjeld<strong>er</strong> <strong>de</strong>tte ofte p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
i høyt kvalifis<strong>er</strong>te stilling<strong>er</strong> som <strong>de</strong>t <strong>er</strong><br />
mangel på i <strong>Norge</strong>. Den andre fasen av<br />
innvandringen kom på slutten av 1970-<br />
tallet <strong>og</strong> bestod hovedsakelig av arbeids-<br />
111
Change language