Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Levekår blant ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e<br />
restaurant ell<strong>er</strong> kafé, gått på kino, dans<br />
ell<strong>er</strong> diskotek, vært på museum ell<strong>er</strong><br />
mosjon<strong>er</strong>t ell<strong>er</strong> drevet med sport. På <strong>de</strong>n<br />
annen si<strong>de</strong> <strong>er</strong> <strong>de</strong>t fl<strong>er</strong>e innvandr<strong>er</strong>e enn<br />
nordmenn som oppgir å ha benyttet<br />
biblioteket (hhv. seks mot fire av ti) ell<strong>er</strong><br />
gått på religiose møt<strong>er</strong> <strong>de</strong> siste tolv måne<strong>de</strong>ne.<br />
Tilsvaren<strong>de</strong> ten<strong>de</strong>ns ble funnet i<br />
1983 (Støren 1987). Bibliotekene har<br />
gj<strong>er</strong>ne avis<strong>er</strong> <strong>og</strong> litt<strong>er</strong>atur på innvandr<strong>er</strong>nes<br />
morsmål. Betydningen av at bibliotekstjenesten<br />
<strong>er</strong> gratis, bør hell<strong>er</strong> ikke<br />
und<strong>er</strong>vurd<strong>er</strong>es. En større an<strong>de</strong>l av innvandr<strong>er</strong>barna<br />
går likele<strong>de</strong>s på biblioteket<br />
ell<strong>er</strong> <strong>de</strong>ltar i religiose barneaktivitet<strong>er</strong><br />
enn barn av ikke-innvandr<strong>er</strong>e.<br />
Et nyans<strong>er</strong>t bil<strong>de</strong><br />
I <strong>de</strong>nne und<strong>er</strong>søkelsen har vi present<strong>er</strong>t<br />
viktige sid<strong>er</strong> ved levekårene blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra åtte forskjellige ikke-vestlige<br />
land, <strong>og</strong> sammenliknet <strong>de</strong>m med levekårene<br />
for nordmenn med samme ald<strong>er</strong>s-,<br />
kjønns- <strong>og</strong> bostedsprofil som innvandr<strong>er</strong>ne.<br />
Innvandr<strong>er</strong>ne har gjennomgåen<strong>de</strong><br />
lav<strong>er</strong>e utdanning enn nordmenn. An<strong>de</strong>len<br />
som <strong>er</strong> sysselsatt, <strong>er</strong> <strong>og</strong>så langt lav<strong>er</strong>e.<br />
Det <strong>er</strong> likele<strong>de</strong>s større forskjell mellom<br />
kjønnene med hensyn til an<strong>de</strong>len sysselsatte<br />
blant innvandr<strong>er</strong>ne enn blant nordmenn.<br />
Utdanning, språkf<strong>er</strong>dighet, ankomstår <strong>og</strong><br />
innvandringsgrunn <strong>er</strong> faktor<strong>er</strong> som pAvirk<strong>er</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>nes sjans<strong>er</strong> på arbeidsmarke<strong>de</strong>t.<br />
Selv om utdanning bedr<strong>er</strong> jobbsjansene,<br />
<strong>er</strong> an<strong>de</strong>len sysselsatte likevel<br />
bety<strong>de</strong>lig større blant høyt utdanne<strong>de</strong><br />
nordmenn enn blant høyt utdanne<strong>de</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>e. Til tross for <strong>de</strong>tte anfør<strong>er</strong><br />
bare to av ti høyt utdanne<strong>de</strong> <strong>og</strong> arbeidslose<br />
innvandr<strong>er</strong>e diskrimin<strong>er</strong>ing som<br />
forklaring på at <strong>de</strong> ikke <strong>er</strong> i arbeid.<br />
disponible husholdsinntekt pr. forbruksenhet<br />
bare 58 prosent av nordmenns.<br />
Dette før<strong>er</strong> til at om lag tre av ti innvandr<strong>er</strong>hushold<br />
fall<strong>er</strong> und<strong>er</strong> grensen som i EU<br />
betraktes som en grense for lavinntekt.<br />
Denne <strong>de</strong>fin<strong>er</strong>es som halve medianen av<br />
disponibel husholdsinntekt pr. forbruksenhet<br />
for befolkningen som helhet. I<br />
1994 gikk <strong>de</strong>nne grensen ved om lag<br />
52 000 kron<strong>er</strong>. Innvandr<strong>er</strong>nes beskjedne<br />
økonomiske ressurs<strong>er</strong> før<strong>er</strong> bl.a. til at <strong>de</strong><br />
bor billig<strong>er</strong>e <strong>og</strong> trang<strong>er</strong>e enn nordmenn.<br />
De <strong>er</strong> oft<strong>er</strong>e leietak<strong>er</strong>e ell<strong>er</strong> borettslagsei<strong>er</strong>e<br />
<strong>og</strong> bor sjeldn<strong>er</strong>e i enebolig. Den<br />
grunnleggen<strong>de</strong> standar<strong>de</strong>n i innvandr<strong>er</strong>nes<br />
bolig<strong>er</strong> <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid ikke særlig dårlig<strong>er</strong>e<br />
enn i nordmenns bolig<strong>er</strong>.<br />
En av fem innvandr<strong>er</strong>e rapport<strong>er</strong><strong>er</strong> at <strong>de</strong><br />
har blitt diskrimin<strong>er</strong>t på boligmarke<strong>de</strong>t,<br />
en av sju at <strong>de</strong> har blitt plaget på jobben<br />
på grunn av sin innvandr<strong>er</strong>bakgrunn, <strong>og</strong><br />
en av fjorten at <strong>de</strong> har blitt utsatt for vold<br />
ell<strong>er</strong> alvorlige trusl<strong>er</strong>. Selv om ethv<strong>er</strong>t<br />
diskrimin<strong>er</strong>ingstilfelle <strong>er</strong> ett for mye,<br />
synes disse tallene å være lav<strong>er</strong>e enn<br />
tidlig<strong>er</strong>e antatt. An<strong>de</strong>len som rapport<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
å ha blitt utsatt for vold ell<strong>er</strong> trusl<strong>er</strong>, <strong>er</strong><br />
ikke høy<strong>er</strong>e blant innvandr<strong>er</strong>ne. Vi finn<strong>er</strong><br />
hell<strong>er</strong> ikke tegn som tyd<strong>er</strong> på at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> <strong>de</strong><br />
mest ressursst<strong>er</strong>ke, i betydningen mest<br />
språkmektige <strong>og</strong> høyest utdanne<strong>de</strong>, som<br />
oftest rapport<strong>er</strong><strong>er</strong> om diskrimin<strong>er</strong>ing.<br />
Snar<strong>er</strong>e <strong>er</strong> <strong>de</strong>t p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med lavstatuspreget<br />
bolig- <strong>og</strong> arbeidssituasjon som<br />
meld<strong>er</strong> om diskrimin<strong>er</strong>ing.<br />
Innvandr<strong>er</strong>ne har langt lav<strong>er</strong>e disponibel<br />
husholdsinntekt pr. forbruksenhet enn<br />
nordmenn. I gjennomsnitt utgjør d<strong>er</strong>es<br />
189
Change language