Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Utdanning<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
<strong>Norge</strong> Nor<strong>de</strong>n Vest-Europa, Ost-Europa Mellom- <strong>og</strong> Sør-Am<strong>er</strong>ika,<br />
Nord-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong> Oseania<br />
Asia <strong>og</strong> Afrika (inkl. Tyrkia)<br />
▪ Aliment fagfelt Administrasjon <strong>og</strong> økonomi Industri, håndv<strong>er</strong>k <strong>og</strong> teknikk<br />
• Tjenesteyting <strong>og</strong> forsvar E] Andre fagfelt<br />
Kil<strong>de</strong>: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.<br />
elevene i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning inklud<strong>er</strong>t<br />
lærling<strong>er</strong> tar en utdanning innen ett<br />
av disse fagfeltene.<br />
Det <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid store variasjon<strong>er</strong> mellom<br />
fø<strong>de</strong>landsgruppene når <strong>de</strong>t gjeld<strong>er</strong><br />
for<strong>de</strong>lingen på <strong>de</strong> forskjellige fagfeltene.<br />
De som <strong>er</strong> født i <strong>Norge</strong> ell<strong>er</strong> i et av <strong>de</strong><br />
andre nordiske lan<strong>de</strong>ne velg<strong>er</strong> i større<br />
grad et yrkesfag <strong>og</strong> i mindre grad allmenne<br />
fag enn <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i et<br />
annet land. Nesten 55 prosent av <strong>de</strong>m<br />
som <strong>er</strong> født i <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> 65<br />
prosent av <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i Ost-Europa<br />
var registr<strong>er</strong>t på allmenne fag i 1995,<br />
mens tilsvaren<strong>de</strong> an<strong>de</strong>l for norskfødte <strong>og</strong><br />
<strong>de</strong>m som var født i et av <strong>de</strong> andre nordiske<br />
land var i ov<strong>er</strong>kant av 40 prosent.<br />
Disse forskjellene gjeld<strong>er</strong> bå<strong>de</strong> for gutt<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> jent<strong>er</strong>. Bå<strong>de</strong> totalt sett <strong>og</strong> for <strong>de</strong> enkelte<br />
fø<strong>de</strong>landsgrupp<strong>er</strong> <strong>er</strong> <strong>de</strong>t en langt<br />
høy<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l jent<strong>er</strong> enn gutt<strong>er</strong> på allmenne<br />
fag. Vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning<br />
innen fagfeltet industri, håndv<strong>er</strong>k <strong>og</strong><br />
teknikk <strong>er</strong> mest populært blant gutt<strong>er</strong><br />
som <strong>er</strong> født i <strong>Norge</strong> ell<strong>er</strong> i et av <strong>de</strong> andre<br />
nordiske land.<br />
Hv<strong>er</strong> tien<strong>de</strong> elev i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> opplæring<br />
<strong>er</strong> registr<strong>er</strong>t på et AMO-kurs. Det <strong>er</strong><br />
relativt sett fl<strong>er</strong>e utenlandsfødte enn<br />
norskfødte på AMO-kurs, men forholdsvis<br />
få av disse komm<strong>er</strong> fra vestlige land. Om<br />
lag to tre<strong>de</strong>l<strong>er</strong> av <strong>de</strong>m fra <strong>de</strong>n tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n som går på AMO-kurs tar et allmennfaglig<br />
kurs, mens et klart fl<strong>er</strong>tall av<br />
<strong>de</strong> norskfødte tar yrkesfag.<br />
I store trekk gjør bå<strong>de</strong> norskfødte <strong>og</strong><br />
utenlandsfødte jent<strong>er</strong> <strong>og</strong> gutt<strong>er</strong> relativt<br />
tradisjonelle utdanningsvalg. Fl<strong>er</strong>e jent<strong>er</strong><br />
enn gutt<strong>er</strong> velg<strong>er</strong> allmenne fag <strong>og</strong> noen<br />
fl<strong>er</strong>e velg<strong>er</strong> administrasjons- <strong>og</strong> økonomifag.<br />
Innen <strong>de</strong>t sistnevnte fagfeltet domin<strong>er</strong>es<br />
sosialfagene av jent<strong>er</strong>, enten <strong>de</strong> <strong>er</strong><br />
født i <strong>Norge</strong> ell<strong>er</strong> i utlan<strong>de</strong>t. Industri- <strong>og</strong><br />
håndv<strong>er</strong>ksfagene <strong>er</strong> i hovedsak guttenes<br />
domene, uansett fø<strong>de</strong>land. Lærlingetall<br />
vis<strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> spesielt mange<br />
jent<strong>er</strong> blant lærlingene fra ikke-vestlige<br />
land (E. Vassen<strong>de</strong>n 1994).<br />
102
Change language