Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Økonomisk sosialhjelp<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Blant flyktning<strong>er</strong> som flyttet i 1992 var<br />
imidl<strong>er</strong>tid bruken av sosialhjelp lav<strong>er</strong>e<br />
året ett<strong>er</strong> flytting (1993) sammenliknet<br />
med året før flytting (1991). Det var<br />
riktignok en gen<strong>er</strong>ell reduksjon i sosialhjelpsbruk<br />
<strong>og</strong>så blant bofaste flyktning<strong>er</strong><br />
i p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n 1990-1993, men i antall prosentpoeng<br />
var nedgangen størst blant<br />
<strong>de</strong>m som flyttet. For flyktning<strong>er</strong> som<br />
flyttet til storbyen var f.eks. reduksjonen i<br />
sosialhjelpsbruk 7 prosentpoeng mot<br />
5 prosentpoeng blant flyktning<strong>er</strong> gen<strong>er</strong>elt.<br />
Det motsatte var tilfellet blant andre<br />
innvandr<strong>er</strong>e. H<strong>er</strong> økte sosialhjelpsbruken<br />
ett<strong>er</strong> flytting blant <strong>de</strong>m som flyttet til<br />
storbyene med 3 prosentpoeng fra 12 til<br />
15 prosent, mens an<strong>de</strong>len sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e<br />
var stabil på 10 prosent blant<br />
<strong>de</strong>m som flyttet fra storbyene.<br />
Det kan være ulike grunn<strong>er</strong> til at flyktning<strong>er</strong><br />
s<strong>er</strong> ut til å ha m<strong>er</strong> å vinne i retning<br />
av å bli økonomisk selvhjulpne ved å<br />
flytte enn andre innvandr<strong>er</strong>e. D<strong>er</strong>som<br />
flyttingen styrk<strong>er</strong> <strong>de</strong>t sosiale nettv<strong>er</strong>ket<br />
kan <strong>de</strong>tte øke mulighetene for å bli privat<br />
forsørget, men <strong>de</strong>t kan <strong>og</strong>så bidra til at<br />
man gjennom bekjente skaff<strong>er</strong> seg arbeid.<br />
En skal hell<strong>er</strong> ikke se bort fra at flyktning<strong>er</strong><br />
ikke oppsøk<strong>er</strong> sosialkontoret <strong>de</strong>n<br />
første ti<strong>de</strong>n ett<strong>er</strong> flytting fordi man frykt<strong>er</strong><br />
for å bli sendt tilbake til <strong>de</strong>n første<br />
bosettingskommunen.<br />
8.7. Mange sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e<br />
blant arbeidsledige<br />
Ov<strong>er</strong> halvparten av arbeidsledige innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n mottok<br />
sosialhjelp i 1993. Blant østeurope<strong>er</strong>e var<br />
<strong>de</strong>t fire av ti arbeidsløse som mottok<br />
sosialhjelp <strong>og</strong> blant vestlige innvandr<strong>er</strong>e<br />
var <strong>de</strong>t to av ti.<br />
Blant innvandr<strong>er</strong>e fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n<br />
var <strong>de</strong>t <strong>og</strong>så en større an<strong>de</strong>l sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e<br />
blant registr<strong>er</strong>te arbeidstak<strong>er</strong>e<br />
<strong>og</strong> blant ald<strong>er</strong>s- <strong>og</strong> uførepensjonist<strong>er</strong> enn<br />
blant vestlige innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong> østeurope<strong>er</strong>e.<br />
Grunnen kan være at innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
<strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n har lav<strong>er</strong>e pensjons- <strong>og</strong><br />
arbeidsinntekt<strong>er</strong> enn andre innvandr<strong>er</strong>e<br />
(Kirkeb<strong>er</strong>g 1995). Det <strong>er</strong> v<strong>er</strong>dt å m<strong>er</strong>ke<br />
seg at for innvandr<strong>er</strong>e fra <strong>de</strong>n tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n skj<strong>er</strong> <strong>de</strong>t en klar reduksjon i an<strong>de</strong>len<br />
sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e bå<strong>de</strong> blant<br />
uførepensjonist<strong>er</strong> <strong>og</strong> arbeidstak<strong>er</strong>e mellom<br />
1990 <strong>og</strong> 1993.<br />
En mulig forklaring på nedgangen kan<br />
være at sosialhjelpssystemet <strong>er</strong> blitt m<strong>er</strong><br />
restriktivt med å til<strong>de</strong>le suppl<strong>er</strong>en<strong>de</strong><br />
sosialhjelp. En annen mulighet kan være<br />
at gruppene har fått en annen inntektsmessig<br />
sammensetning. Det <strong>er</strong> rimelig å<br />
anta at si<strong>de</strong>n <strong>de</strong>t <strong>er</strong> blitt relativt færre<br />
arbeidstak<strong>er</strong>e i p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n, skj<strong>er</strong> <strong>de</strong>t en<br />
avskalling slik at p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med usikk<strong>er</strong><br />
tilknytning til arbeidsmarke<strong>de</strong>t <strong>og</strong> lav<br />
inntekt, <strong>er</strong> blitt ledige.<br />
8.8. Jo høy<strong>er</strong>e utdanning, jo<br />
sjeldn<strong>er</strong>e sosialhjelp<br />
Vi har und<strong>er</strong>søkt sammenhengen mellom<br />
utdanningsnivå <strong>og</strong> sosialhjelpsbruk i<br />
1993. 4 For alle innvandr<strong>er</strong>e, uavhengig<br />
av hvor <strong>de</strong> kom fra, synk<strong>er</strong> an<strong>de</strong>len<br />
sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e med stigen<strong>de</strong><br />
utdanning. Blant innvandr<strong>er</strong>e fra <strong>de</strong>n<br />
tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n ble sosialhjelpsbruken<br />
redus<strong>er</strong>t fra 18 prosent blant p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
med utdanning fra vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> skole, til<br />
6 prosent blant p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med utdanning<br />
på høgskole-/univ<strong>er</strong>sitetsnivå.<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n har en<br />
høy<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l klient<strong>er</strong> enn andre<br />
4 Innvandr<strong>er</strong>nes utdanning <strong>er</strong> <strong>de</strong>lt inn i tre kategori<strong>er</strong>: grunnskole, vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> skole <strong>og</strong> høgskole-/<br />
univ<strong>er</strong>sitetsutdanning.<br />
152
Change language