Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrerbefolkningens demografi Innvandrere i Norge
hver. Samlet stiller det tidligere Jugoslavia
de andre innvandrergruppene helt i
skyggen blant innvandrerne som har
mindre enn 10 års botid.
4.2.3. Norsk statsborgerskap
Det å ha skiftet til innenlandsk statsborgerskap
kan i enkelte land være en indikator
på ei befolkningsgruppes integrasjon.
I Norge kreves det ikke språktest
eller lignende for å bli naturalisert, bare
ei viss botid (se avsnitt 4.1.7). Norsk
statsborgerskap sier derfor ikke noe om
integrasjon allerede er oppnådd, ut over
det som en viss botid i seg selv medvirker
til.
Om en person som inngår i innvandrerbefolkningen
har norsk statsborgerskap
eller ikke, er et spørsmål om tilstrekkelig
botid, om personen har ønsket å bli norsk
statsborger, eller om vedkommende er
født med norsk statsborgerskap. For de
fleste vet vi forresten ikke hvilket statsborgerskap
de er født med, bare hva de
har nå.
I innvandrerbefolkningen hadde 79 300
eller 35 prosent norsk statsborgerskap
1. januar 1996. Størst andel var det
selvfølgelig i grupper med lang botid bak
seg, og i grupper som vi tidligere har sett
har søkt om norsk statsborgerskap mer
enn andre. Ikke overraskende er det så
mange som 85 prosent av ungarerne som
har norsk statsborgerskap. Ellers er personer
med bakgrunn fra Marokko, Filippinene,
Vietnam og Polen høyt oppe, med
rundt 60 prosent norsk statsborgerskap.
50 prosent av pakistanerne er i samme
situasjon.
Det som kjennetegner innvandrergrupper
med en mer begrenset andel norske
statsborgere, er først og fremst at de er
nyankomne, og dessuten er det lav andel
i en god del vestlige innvandrergrupper.
4.2.4. Aldersfordeling
Aldersfordelingen til innvandrerne påvirkes
mye av hvem vi regner som innvandrer.
Hvis vi begrenser oss til førstegenerasjonsinnvandrere
uten norsk bakgrunn,
må vi forvente at dette i hovedsak er
voksne. Bare det at mange flytter til
landet når de er i 20-30-årsalderen tilsier
at de fleste førstegenerasjonsinnvandrerne
er i den alderen og oppover. Generelt
vil det aldri være mange barn blant
de som er født i utlandet, for barn har
ikke hatt så mange ar på seg til å flytte til
et annet land.
Det at så stor del av innvandrerne har
kommet de siste 10-20 årene, medfører
at det ennå ikke er mange gamle blant
dem. En tendens til at innvandrere drar
fra landet før de blir gamle, bidrar også
til færre innvandrere blant de eldste.
Gjennomsnittsalderen til de førstegenerasjonsinnvandrerne
som bodde i Norge
1. januar 1996 var den samme som for
resten av befolkningen (37,4 mot 37,5
år). Men fordelingen er annerledes. Hele
38 prosent av disse innvandrerne var i
alderen 25-39 år, mens bare 23 prosent
var i den alderen i befolkningen som
helhet. Innvandrerne er overrepresentert
i alle aldre fra 23 til 45 ar, og tilsvarende
underrepresentert blant de som er yngre
og eldre enn det. Størst andel utgjør
innvandrerne blant 31-33-åringene; 8
prosent.
Lavere alder hvis en regner med
barna
Hvis vi utvider innvandrergruppa og tar
med deres etterkommere, må en forvente
at gjennomsnittsalderen går ned en god
del. Av andregenerasjonsinnvandrerne er
halvparten 5 år eller yngre, og 90 prosent
er under 20 år. Når disse tas med i innvandrerbefolkningen
går gjennomsnittsalderen
ned til 33,3 år (mot 37,4 for
66