Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Til tross for disse sterke holdninger, skaffet Menigheten seg
de første faste eiendommer på midten av 1920-tallet. Det første
lokalet ble bygget ved dugnadsinnsats i Johan O. Smiths
hjemby Horten, og sto ferdig i 1922. Et par år senere kjøpte
Oslo-menigheten en liten bygård i Vogstgate 35 på Torshov,
hvor stallen ble innredet til forsamlingslokale. Men det ble
lokalet på Horten som fikk størst betydning. I noen år ble dette
Menighetens nasjonale lokale hvor folk fra hele landet samlet
seg til stevne to-tre ganger i året, gjerne i tilknytning til høytider
og ferier.
Her var det taler, sang og bønn fra tidlig morgen til sent på
kveld. Bare av brutt av små matpauser, hvor man spiste sin
medbrakte niste og snakket sammen om de temaer som
forkynnerne hadde belyst. Når natten kom, ble lokalet omgjort
til sovesal. Disse felles opplevelsene ble viktige inspirasjonskilder
for medlemmene og skapte et sterkt samhold i
forsamlingen.
Tilslutningen til forsamlingen økte på 1920- og 30-tallet, og
lokalet på Horten ble snart for lite til stevnene. Allerede i 1930
flyttet man «sommerstevnet» til Nesbyen i Hallingdal, mens
påske- og nyttårs-stevnene ble arrangert i leide lokaler i Oslo.
Festsalen til Oslo Arbeidersamfunn, Storsalen til LO,
Turnhallen og Blå Kors-salen var vanlige lokaler til disse
arrangementene.
Utover på 1950-tallet begynte man så smått å snakke om å
skaffe et permanent stevnested hvor de kunne samles i fred og
ro og kombinere åndelig oppbyggelse for de voksne med sosialt
fellesskap for barna. På Nesbyen i Hallingdal hadde man
allerede et visst fotfeste, og dette pekte seg ut som et naturlig
valg for noen. Det kunne bli en forlengelse av en positiv
tradisjon.
Ikke alle var like begeistret for en slik beliggenhet, og søkte
andre steder. Aksel J. Smith kom over Nedre Brunstad gård
som var lagt ut for salg. Dette var en kupert og tungdrevet gård
101