Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

did I not like får en spesielt slett behandling i sammendraget.
Dette opplever jeg som sitatfusk.
Her er vi vel også ved et punkt som gjelder Menighetens
tradisjon. Nemlig kollektiv storslagenhet. Den kunnskapsfattige
og verbalt aggressive nedvurdering av andre kristne
samfunn er en viktig del av «oppbyggelsen». Andres lyter
(virkelige eller oppdiktede) blir en hjelp til selvforståelsen. Den
kollektive storslagenhet som kommer til uttrykk og den
avsindig nedlatende omtale av andre kristne samfunn (såvel
som VERDEN) er villedende. Dersom det var uttrykk for
individuell selvforståelse og individuell selvbeskrivelse, med
tilhørende utskjelling av «halv-søsken» eller «fettere og
kusiner» ville det utvilsomt bli oppfattet som megalomani.
Sykelig storhet. Vedkommende ville trolig blitt tvangsmedisinert.
Jeg har lenge tenkt å sende deg min tilbakemelding, men det
har blitt skjøvet ut i tid. Jeg hadde tenkt å ta meg en tur på
Ryen, før jeg skrev til deg. Men i går ble jeg gjort oppmerksom
på nettstedet http://www.forlosning.com og der kom jeg over
en korrespondanse mellom deg og Alf Gjøsund, som jeg fikk
lyst til å kommentere. (For ordens skyld nevner jeg at jeg ikke
aner hvem han er, selv om jeg drar kjensel på etternavnet.) Det
jeg får ut av korrespondansen er at han er blitt oppmerksom på
at du har sendt inn noen register-endringer til Brønnøysund, og
han retter en liketil og grei forespørsel om hva realiteten er i
disse endringer. Det adrenalin-rush dette åpenbart skaper hos
deg, får meg til å tro at han har støtt borti en tå som er utrolig
sår. Den galle du øser ut over ham er ikke bra Sigurd Johan.
Jeg tror ikke det er slik du skal uttrykke deg, dersom du
ønsker at dine synspunkter skal bli tillagt betydning. En gyllen
regel i rettssalen er at man skal være sterk i sak og mild i form,
om man skal vinne juryens tillit. Og det er en jury til stede i alle
livets forhold. Noen som betrakter og gjør seg sine refleksjoner.
Når noen kommer borti en øm tå, kan det være fort gjort å
223