Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Thorsrud appellerte sterkt til henne. Sangen, musikken, de fine
omgivelser på Skogheim og, ikke minst, Thorsruds karisma og
verdighet, påvirket henne. Her fikk hun høre at hun, i likhet
med apostlene kunne motta barnekåret hos Gud, sammen med
de andre som var «født på ny» og hadde sine røtter i
guddommen selv. Kunne man komme nærmere himmelriket på
Koppang? Det var nok andre sider også ved denne
forkynnelsen, men det festet hun seg ikke så mye ved. Det var
barnekåret hos Den Evige Fader hun trengte, og dette ble
hennes store trøst i livet. Hun gikk inn i dette miljøet med liv og
lyst, og her fant hun den trygghet og det fellesskap som hun
behøvde.
Far fant dette ytterst pinlig. Han visste ikke om «noe verre
sentimentalt vås enn religiøse kvinnfolk»! Fra nå av ble det en
periode med kjølig forhold mellom de to ektefellene. Mens mor
gikk på møter på Skogheim, søkte far trøst blant kamerater på
Bondeheimen. Han følte at han hadde mistet sin kone.
Thorsruds vennlige imøtekommenhet og den respekt han
viste far, bidro imidlertid til at situasjonen myknet opp mellom
ektefellene, og en dag i 1936 slo han følge med mor til Skogheim.
Her ble han sterkt grepet av Thorsruds karisma og
klokskap, og han bestemte seg for å avlegge hans møter nok et
besøk. Dermed var det gjort: Hele familien var samlet i Smiths
Venner.
Dette førte til en total nyorientering av livet, full utskifting
av vennekretsen, og i tråd med Menighetens tradisjoner, valgte
far en svært avvisende holdning overfor både slekt og tidligere
venner. Normen var at man skulle skille seg ut. Fra nå av var
det ingen kontakt med den øvrige Velten-slekta og svært lite
kontakt med mors familie; Nyberget-slekta i Rendalen. Hele
familien valgte isolasjon og ensomhet. De hadde fått nye
«brødre og søstre i ånden», som erstattet dem de distanserte seg
fra.
25