Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

sjonen. De som er «innenfor» opplever det som skremmende å
drøfte tvilsspørsmål, kanskje på grunn av frykt for at de selv
kan komme til å tvile. Derfor må de skyve tanken fra seg, og
dermed skyver de også personen fra seg.
Kanskje er det slik det er å være menneske. Et gammelt
visdomsord sier at det eneste menneskeheten har felles, er
ensomheten.
Preging og reorientering
Når man vokser opp i Smiths Venner, er man uten rutine på å
omgås mennesker som er UTENFOR. Lik en fange som nettopp
er løslatt fra fengselet. Tilhørigheten i det avgrensede
samfunnet har redusert det sosiale repertoar. Alt var gjennomregulert.
Når man kommer ut i storsamfunnet blir man
plutselig usikker på hvordan man skal bevege ansikt, armer og
ben. I en alder av 25 år måtte jeg starte forfra med å lære de
mest elementære sosiale koder for å omgås vanlige mennesker.
Selv så enkle ting som å gå på restaurant for å spise, var noe
som måtte læres. Jeg kjempet med dette, og med følelsesmessige
og tilpasningsmessige problemer i mer enn ti år. Og av
andre som forlot forsamlingen på 1990-tallet hører jeg at de har
hatt omtrent de samme reaksjonene.
Til tross for savnet av gamle, gode venner, er jeg glad for å
ha kommet meg ut, med fornuften rimelig i behold. Spesielt
glad er jeg for at vi dermed har kunnet gi våre barn oppvekstvilkår
som er sunne for sinnets helse og normale i det
samfunnet vi lever i. Samtidig har jeg innsett at jeg er en religiøs
person, men min gudstro er av privat karakter og jeg snakker
ikke med andre om den. Mine handlinger holder ikke den
nødvendige kvalitetsstandard til det.
Religion som grunnlag for stille kontemplasjon og utvikling
av en indre ro og et reflektert verdisyn har jeg stor sans for,
enten det kalles Kristendom, Buddhisme, eller Humanetikk.
48