Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

holder for å være autoriteter fremsetter falske «sannheter» får
man orienteringsproblemer. Dette er en utbredt sektskade.
Det var mer enn tydelig at Sigurd Bratlie mislikte å tape
denne ordduellen, og det var etter dette jeg merket at det ikke
var et særlig hjertelig forhold mellom Sigurd Bratlie og Enok
Hansen.
Siden ble det flere heftige diskusjoner mellom de to lederne,
bl.a i et spissfindig tolkningsspørsmål fra Galaterbrevet om «at
endog Barnabas ble revet med av deres hykleri.» Det eneste jeg
forsto av diskusjonen var at det var en maktkamp som seilte
opp mellom dem. På den ene siden i denne kampen sto den
steile og utilnærmelige 60-åringen Sigurd Bratlie. På den andre
siden sto den 45-årige, intellektuelle sønn av legendariske
Thorleif Hansen n en av de mest sentrale personer ved Oslo-
Menighetens spede start rundt 1910. Det var en slags familiær
kontinuitet i dette.
Sigurd Bratlie hadde et udiskutabelt overtak i denne
maktkampen. Allerede i unge år hadde han skaffet seg en sterk
posisjon i Smiths Venner. En posisjon han ytterligere styrket
gjennom å bli svigersønn til selveste grunnleggeren. Det er for
så vidt litt upresist å si at han var Johan O. Smiths svigersønn,
han giftet seg med Rakel Smith først den 27. mai 1944 n et
drøyt år etter gründerens død. At det styrket hans maktposisjon
er det imidlertid liten tvil om. Denne maktposisjonen
kunne ikke Enok Hansen matche.
Sigurd Bratlie hadde en bemerkelsesverdig karriere i Smiths
Venner. Som 16-åring spilte han løkkefotball på Tullinløkka,
mens foreldrene var på møte hos T.B. Barratt i pinsebevegelsen
like ved. På løkka treffer han fiolinisten Mülius som hørte til i
kretsen rundt Thorleif Hansen og som, til foreldres misbilligelse,
introduserte sønnen til Smiths Venner.
Som pur ung traff jeg Mülius på Brunstad, hvor han med
innlevelse fortalte om dette møtet. Mülius var ca. 5 år eldre enn
Sigurd Bratlie, og han hadde lagt merke til denne gutten på
35