Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

offentlig om Kåres vandel, men man klarte på forunderlig vis
å vri fokus bort fra dette sårbare tema og over på vekkelse.
Vel tilbake fra ledersamlingen på Torsteinslåtta i Hallingdal
iscensatte man det mest vanvittige massehysteri jeg har hørt
om. Ifølge et tyvetalls personer jeg har snakket med, var det
bønnemøter, skrik og skrål og hatske utfall mot alle som ikke
var begeistret for BRØDRENE (nå var det plutselig Kåre Johan
Smith og hans supportere som utgjorde «brødrene»). Utrop om
å rive og brenne kirker og alt som var av Skjøgen, og trampe
motstanderne under fot, var også en del av dette uvirkelige
massehysteri.
Jeg fikk selv «besøk» av noen utsendinger fra vekkelsen,
hvilket jeg kommer tilbake til under kapittelet om vold og
voldspornografi. Møtene endret karakter fullstendig i denne
perioden.
Nå var det kamprop, vitnesbyrd og allsang med knyttet neve
i lufta som symbol på at man skulle knuse Satan og alt hans
vesen og alle hans redskaper (personer som stilte seg kritiske til
BRØDRENE). Aksel J. Smith reagerte på de knyttede never, som
han mente var et symbolspråk som var forbeholdt politikkens
ekstreme venstreradikale. Han mente det var mer sømmelig
med en åpen hånd. At dette ble seende ut som en nazi-hilsen
var det visst ingen som reagerte på. Kåre Johans våpendrager
og støttespiller, Bernt Stadven profeterte at vekkelsen ville vare
helt til Jesus kom tilbake for å hente sine.
Her var stemningen på topp og fremtidsutsiktene de beste!
Mange i den voksne garde reagerte med avsky på dette
sirkuset og forsøkte forgjeves å stagge det hele. Disse ble da
omgående definert som motstandere av Vekkelsen, hvilket var
fullgodt med å være motstandere av Guds arbeid her på jorden.
De ble nærmest kastet til rovdyrene som antikkens gladiatorer.
Det var fritt frem for «nidkjære» ungdommer å sjikanere dem
167