Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

En gudfryktig Smithevenn med sterk Gudsangst leste om
seksdagers krigen i avisen og var stygt redd for at hun var
akterutseilt. Kanskje var hun blant de fem dårlige jomfruer?
Dette måtte hun sjekke ut! Hun oppsøkte min kones mor, som
hun så opp til og hadde tillit til. Til sin store glede fant hun
henne hjemme. «Gudskjelov at du fortsatt er her!» glapp det ut
av henne, uten at min svigermor forsto hva hun siktet til. «Jeg
var redd for at Jesus allerede hadde hentet sine, og at jeg var
latt tilbake,» forklarte hun.
Eksempelet er ekstremt, men sier noe om hvilken makt en
leder har som er i stand til å krydre sin forkynnelse og sitt
lederskap med lammende angst.
Boken var utsolgt fra forlaget fra slutten av 50-tallet, og etter at
Sigurd Bratlie avsluttet sin vandring her i Jammerdalen skulle
man tro at etterfølgerne valgte å lyse fred over hans minne og
søke videre fremover. I stedet trykker de opp et nytt opplag, 50
år etter den opprinnelige utgivelsen, og arrangerer
«kunnskapskonkurranser» blant barn og unge, med basis i
boken.
Gjennom Bruden og Skjøgen har ledelsen i Smiths Venner fått
penslet ut en uvurderlig mytologi om sin verdighet og status,
og i desember 2000 kan vi lese følgende i medlemsbladet Skjulte
Skatter:
«Dersom man mener at Menigheten, Kristi legeme er et
demokrati, da er ens tanker like langt fra Guds tanker som
himmelen er over jorden.»
Dette var en kommentar til at noen av utbryterne av
forsamlingen hadde kommentert det manglende demokratiske
sinnelag hos ledelsen. Her skal intet forandres!
I alle fall ikke noe av det som utgjør ledelsens maktbase.
I Sigurd Bratlies angrep på demokratiet sier han;
«En ting er sikkert, at flertallet har aldri vært gudfryktig; det
er de få som er det» (s. 16).
143