Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

ibelord, hvilket ga møtene et interessant innhold, men det
hjalp altså lite på oppslutningen.
Det var et nært og fint forhold mellom Erling Ekholt og meg,
preget av gjensidig respekt og tillit. Det jeg opplevde i disse 1½
år i Stockholm, ble for meg de beste minner jeg har fra
Menigheten. Jeg ga mitt beste i forhold til dette fellesskapet og
fikk igjen for det i rikt monn.
Etter mitt første opphold i Stockholm (og til dels Åbo) reiste
jeg hjem for å avtjene verneplikten og gifte meg med min
barndomsflamme, Solveig Marie Jensen. Etter ca. et års
ekteskap, bestemte vi oss for å flytte til Stockholm. Denne byen
og Menigheten som jeg hadde så mange positive minner fra.
Kåre J. Smith (Johan O. Smiths sønnesønn, som nå er blitt
toppleder i Menigheten) og hans kamerat Sverre Riksfjord
hadde også flyttet til Stockholm noen uker tidligere. Dette var
ivrige og muntre unge menn som med sin glød og iver ble et
ungdommelig vindpust i den alvorstunge forsamlingen. Det
kunne minne om beretningen fra pinsefestens dag:
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig
stormvær farer frem, og fylte hele huset der de satt. Og det
viste seg for dem tunger likesom ild som delte seg og satte seg
på hver enkelt av dem. (Apostelgjerningene kapittel 2)
Det var nok denne glød de gjerne ville spre i forsamlingen.
Da vi med mine gode minner i bagasjen ankom Stockholm
sommeren 1969, var forventningene store. Solveig og jeg gikk
inn i menighetsarbeidet med liv og glød. Gjensynsgleden var
stor, og den gamle, fine kontakten med Menighetens medlemmer
var i høyeste grad til stede.
Ekstra gledelig var det med noen finske ungdommer og en
ny familie som var kommet med i Menigheten. Dette var
43