Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

som fusk. Derfor velger de fleste å gå den ekstremt tunge veien,
i håp om at de får et bedre liv siden. I praksis er det en del
kvinner som lar seg sterilisere, men det skjer i største
hemmelighet. For noen kan denne «billige» løsningen skape
samvittighetskvaler, som siden utvikler seg til selvforakt,
helvetesangst og depresjoner.
Selvfølgelig finnes det også eksempler på mødre som har
hatt helse og krefter til å føde mange barn, og som har gjort det
med glede. For dem har sikkert den store barneflokken gitt livet
et rikt innhold, som de kan se tilbake på med glede. Men jeg vet
at det finnes mange som absolutt ikke har ønsket seg en slik
stor barneflokk, og slett ikke har hatt godt av å gå nærmest
konstant gravid i opptil i 20 år. Men de har likevel valgt denne
livsstilen, av frykt for fortapelsen.
Elias Aslaksen omtalte sin kones mange vanskelige fødsler
som en frelsesprosess. Hun holdt på å forblø mer enn en gang,
og Aslaksen forklarte hvor gudfryktig han selv var da han, uten
anfektelser, bar ut det ene vaskevannsfatet med blod etter det
andre. Dette var Guds arbeid i henne og jo mer hun forblødde,
dess mer frelse fikk hun del i. Han hvilte i Gud. At hans egne
handlinger og holdninger var den direkte årsaken til dette
«arbeidet» ble beleilig utelatt i historiefortellingen.
Som vanlig fra Aslaksens side, var dette en sterk
overdrivelse. Kroppen inneholder fire-fem liter blod, og et
blodtap i den størrelsesorden han omtaler ville hatt dødelig
utgang. Disse eventyrlige historiene gjentok han med jevne
mellomrom på møtene, og de utgjør et viktig felles tankegods
i Menigheten.
En mor med en stor barneflokk fikk beskjed fra sin lege om
at hun ikke var sterk nok til å få flere barn. Skrekkpropagandaen
forhindret imidlertid ekteparet i å reflektere over
sin egen situasjon og lytte til legens anvisninger. Kona var
fortsatt i behov av mer frelse og bar frem det neste barnet,
hvoretter hun selv døde umiddelbart etter fødselen. Mannen
92