Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

jeg ut fra at han var andre taler på disse arrangementene, etter
Bratlie.
Midt i alt det ekstreme som ble forkynt, syntes jeg det var en
lise å lytte til Aksel J. Smith, som var mer moderat både i stil og
innhold. n Neste dag var det kanskje ikke så lett å huske hva
han hadde snakket om, men jeg brukte å ha en god følelse i
magen mens han holdt på.
I unge år hadde jeg også en del personlig kontakt med ham,
og denne kontakten understreket det inntrykket han ga fra
talerstolen. Han var en ukomplisert og vennlig person, uten de
helt store visjoner, men med en lun karisma og et godt
folketekke. Jeg trivdes i hans selskap og har bare gode minner.
Etter hans bortgang ble han hedret med et minnenummer i
medlemsbladet Skjulte Skatter. Bladet som han selv hadde vært
redaktør for i ca. 55 år. Hele oktoberutgaven av bladet i 1998 er
en serie nekrologer som sier ganske lite om personen Aksel J.
Smith, men mye om Menighetens talemåter og tradisjoner.
Nekrologene er nærmest endeløse tirader med lovprisninger av
hans åndelige innsats og betydning. Personlig synes jeg avdøde
hadde fortjent en mer ærlig, redelig og sannferdig nekrolog.
Som tidligere nevnt, fikk Aksel J. Smith en avgjørende
betydning for Menighetens utvikling gjennom at han resolutt
gikk til innkjøp av Nedre Brunstad gård i 1956. Han la
personlig inn et bud på Menighetens vegne og fikk tilslaget.
Valget var godt, og han klarte å få ideen akseptert av de fleste
i forsamlingen. Med dette initiativet og den etterfølgende aktive
deltakelse i utviklingen av stevnestedet, kom han til å forandre
Menighetens egenart, vekst og utvikling.
Etter min oppfatning er det nettopp dette han burde ha vært
hedret for, men det drukner i åndelige euforismer som virker
malplasserte og dermed innholdsløse.
146