Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

ygningen på Brunstad. Siden la man inn anbud på rivning av
Sandefjord Bad, der man både fikk betalt for jobben og tilgang
til brukte bygningsmaterialer til utbyggingen av Brunstad.
Forsamlingslokalet ble påbegynt allerede samme år, og til
sommeren 1958 hadde man fått støpt en plate som fikk et
overbygg av provisorisk stillas og presenninger, og endelig
kunne «Vennene» samles til stevne under eget tak. Og
forsamlingen holdt til under dette provisoriske taket i mange
år, før man fikk penger nok til å fullføre bygningen. Det var noe
sjarmerende med dette provisorium, og stemningen var på topp
under presenningen når Aslaksen med sine retoriske evner
overbeviste oss om at det var KRISTI BRUD som var samlet i
disse ringe omgivelser. Her var intet storslagent.
Sigurd Bratlie, som var en mester i allegoriske fortolkninger,
laget et stort poeng av at Pinsevennenes stevnested var lagt til
Hedmarktoppen, mens Menigheten var samlet på Nedre
Brunstad gård. Det lå en dypere mening i dette. Det var nok en
Guds styrelse. Pinsevennene søkte det som var stort i denne
verden, de ville gjerne synes, og bli akseptert i samfunnet.
Menigheten søkte nedover til det som var ringe og uanselig,
helt i tråd med det forannevnte sitatet fra Korinterbrevet.
Det er noe paradoksalt i dette å være verdensmester i
ydmykhet.
Med det været en gjennomsnittlig norsk sommer har å tilby,
ble presenningstaket ofte en dramatisk kulisse under
vekkelsesmøtene. Det ble ekstra stemningsfullt i det svake lyset
under presenningen når regnet høljet ned og vindkastene rev
i bardunene. Denne sangstrofen var en sikker vinner:
Kast deg i Frelserens armer
legg deg til ro ved hans bryst.
Hør hvor det stormer der ute
n her er det fredfullt og tyst.
103