Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Praksis fra tidligere år var derfor at både næringsdrivende
og privatpersoner som ikke kunne gjøre opp for seg, fikk
taleforbud på møtene og ble henvist til bakerste benk i lokalet.
Mange fant ut at Kåres lille entreprenørbedrift var teknisk
konkurs, og her øynet man muligheten for å få satt en stopper
for hans fremmarsj som lederkandidat. Her hadde man et 100
prosent sikkert angrepspunkt. Trodde man.
Hva ingen på den tiden hadde forstått, var at det var fattet et
vedtak hos dem som satt i Guds Hemmelige Råd, om at Kåre
Johan skulle løfte arven fra bestefaren, Johan Oscar Smith.
Derfor hadde onkel Sigurd, tante Rakel og onkel Aksel endret
på spillereglene. Nå var det Kåres kritikere som hadde blamert
seg selv gjennom å kritisere ham. Det at noen hadde snakket
sammen om hans råkjør for å tilrane seg makten i forsamlingen
ble plutselig definert som baktalelse! I et samfunn hvor det ikke
finnes rom for åpen meningsutveksling, blir selvfølgelig all
meningsutveksling henvist til smågrupper og private samtaler.
Den neste som fikk oppleve at spillereglene var endret, var
Stockholms-Menighetens leder Erling Ekholt. I samråd med
andre ledende personer hadde han i all fortrolighet skrevet en
betenkning til Sigurd Bratlie i sakens anledning. Onkel Sigurd
tok initiativ til et møte hvor Erling Ekholt skulle ta saken opp
med Kåre i full åpenhet. Hans forundring var stor da han så at
samtlige møtedeltakere hadde fått utdelt en kopi av hans
personlige brev til Sigurd Bratlie. Omsider gikk det opp for ham
at møtets agenda var noe annet enn hva han trodde: Det
problemet som skulle drøftes var hans kritikk av Kåre Smith.
«På dette skal man kjenne at man har gått over fra døden til
livet; at vi elsker brødrene,» er et yndet sitat for å få folk til å
underkaste seg ledelsen. Det var åpenbart at Erling Ekholt ikke
elsket Kåre Smith, og dermed hadde han kompromittert seg
selv. n Over og ut med ham!
161