Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

synd og er bedrøvet over den, og anklager seg selv for den n det
er hårdhet, ondskap og urettferdighet, og hykleri. Det var da
mere rettferdig å støte ut en sådan person som vilde støte ut en
angrende og bedrøvet sjel. En sjel som har falt i hor en gang,
blir ofte utstøtt, mens andre som lever i havesyke, og forsvarer
sin havesyke hele året rundt, anses for å være kjære brødre og
søstre, likeså sådanne som ligger under for vrede og hissighet,
avind og misunnelse, tvedrakt, stridigheter og partier. [...] En
som faller i en synd [hor] og reiser seg igjen er naturligvis
meget bedre enn andre som ligger i synder året rundt og hele
livstiden lang!!!
Jeg tror Aslaksens poeng er at Bibelen ikke graderer de ulike
synder, og han mener derfor at alt skal bort, og at det ikke er
vår oppgave å gradere synder som mer eller mindre alvorlige.
For Aslaksen ville en gradering være å ufarliggjøre de sosialt
aksepterte syndene. Han ser helt bort fra det faktum at
graderingen faktisk er der i folks bevissthet, enten han liker det
eller ikke. Dermed vil hans tilnærming uvegerlig forstås som
romslighet og toleranse med hensyn til hor.
Aslaksen behandler det samme tema i en artikkel i Skjulte
Skatter nr. 4/1922. Hovedpoenget er det samme, men i tillegg
mener han at litt hor «ved en given leilighet» heller ikke
kvalifiserer til avsettelse som predikant, dersom man angrer sin
synd.
At en person med så ekstreme og så absolutte holdninger på
de fleste av livets arenaer, plutselig slår til lyd for et moderat
reaksjonsmønster overfor hor, kan synes oppsiktsvekkende. I
bladet «Misjonæren» nr. 24/1922 tar C.M. Seehuus fatt i denne
artikkelen i Skjulte Skatter. Under overskriften Slapp Moral sier
han bl.a. «Det maa vel staa klart for enhver at den som faller i
en saa grov synd som drukkenskap og hor, straks bør utelukkes
av en bibelsk menighet.»
Til dette respondere Aslaksen i Skjulte Skatter nr. 11/1922:
128