Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

il inn på gårdsplassen. Han går den i møte, og ut av bilen
stiger ingen ringere enn den aldrende Aksel J. Smith. Hans
forhenværende venn.
Sammen med seg har han den nyinnsatte lederen og et par
unge gutter som jeg av diskresjonsgrunner velger å ikke
presentere nærmere. At de lot seg lure til å delta i dette felttoget
mot en hedersmann må tilskrives deres unge alder og den noe
overdrevne oppfatningen av at de nå var sammen med en
kristen åndshøvding av betydelig format. Å være hånd-plukket
leiesoldat for en slik kapasitet kan virke berusende på en
troskyldig 20-åring.
Uten unødvendige høflighetsfraser forteller Aksel J. Smith i
en brysk tone at han er kommet for å hente dokumentene for
eiendommen som tilhører Menigheten.
Ekholt ble vippet helt av pinnen og fortumlet henter han
etter hvert de dokumentene som den aldrende Smith junior ber
om å få utlevert.
Jeg antar at han fortsatt også hadde et fåfengt håp om at alt
skulle ordne seg en dag og komme på et sunt spor igjen. I den
grad et sunt spor er et uttrykk som kan være dekkende i
forbindelse med Smiths Venner.
Derfor ble ikke situasjonen satt på spissen. I befippelsen
utleverer han dokumentene, hvoretter Aksel J. Smith stiger inn
i bilen igjen, bodyguardene lukker dørene og bilen forsvinner
inn i høstmørket, like stille som den kom.
La oss et øyeblikk gå tilbake til Kåre J. Smiths nekrolog over
onkel Aksel, hvor han gir avdøde følgende skussmål:
«Han var også helt usedvanlig rettferdig i all sin ferd, og han
la oss ofte på hjertet: Men Guds faste grunnvoll står, og har
dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner
Herrens navn skal avstå fra urettferdighet.»
Så langt nekrologen. La oss gå tilbake til de videre hendelser
i Stockholm. Tiden går, og etter hvert går det opp for noen hver
201