Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

har blitt innsamlet og investert på Brunstad de siste årene viser
med all tydelighet at tilliten er stor. «Av de andre vågde ingen
å holde seg til dem, men folket priste dem.» Apg 5,13. «Og de
priste Gud for meg.» Gal 1,24. Vi ser hvor godt og riktig det er
å prise Gud for de redskaper Gud bruker i sin tjeneste. Lovet
være Gud for broderskapet! Høylovet være Gud for Brunstad!
Og ære være Gud for våre inderlig kjære brødre som står i
spissen for det hele!
Artikkelen er udatert, så jeg vet ikke om den er en kommentar
til den siterte henvendelse via forlosning.com. Uansett er det
tankevekkende lesestoff.
Fordelen er åpenbar med en styringsmodell hvor det er de
samme personer som utgjør styret og generalforsamlingen. Det
blir oversiktlig, og det blir korte beslutningsveier. Fra tanke til
handling behøver ikke å være mer enn et øyeblikk.
Fordelen med at det er styret, evt. generalforsamlingen, som
selv vurder behovet for en utvidelse av disse organer og
utpeker nye representanter er også åpenbar: god personkjemi
internt i gruppen, rask enighet i de fleste spørsmål, oversiktlige
forhold og en opplevelse av virkelig å kunne ta noen beslutninger
og få dem gjennomført.
Ulempen med styringsmodellen kan være ujevn beslutningskvalitet
(gruppens begrensede kompetanse), ensretting (for stor
grad av enighet), stor avstand til medlemmene (styret mangler
bakkekontakt) og mistenkelig-gjøring (hva driver de med
egentlig?).
Den etablerte styringsmodellen baserer seg på de første
ledernes personlige autoritet og troverdighet. De levde et
spartansk liv, uten noen form for ekstravaganse. Og de kunne
med en viss rett hevde at de eide Menigheten (selv om det var
medlemmene som betalte gildet) samtidig som de var svært
212