Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

og vi hadde noen fine timer hvor vi snakket sammen om
gamledager.
Før vi skiltes for kvelden, spurte han meg hvorfor jeg hadde
forlatt Menigheten. Jeg fortalte da om Bratlies maktovergrep og
hvilke uutslettelige inntrykk de hadde gjort på meg. Jeg
forklarte at dette var en av hovedårsakene til min grunnleggende
mistillit til Menigheten som samfunn. På grunn av
denne enkle, men åpne forklaring ble han synlig nevøs og
spurte meg hvordan jeg torde å omtale Bratlie på denne måten.
Jeg sa da at dette ikke var omtale, men at jeg kun refererte hans
handlinger. I den grad dette var fælt, måtte det vel være Bratlies
handlinger som var fæle, ikke det at jeg våget å beskrive dem.
Tydelig sjokkert over mitt «overmot» gikk han til sengs. I
frokostsalen neste morgen, fortalte han at han hadde hatt en
svært urolig natt, på grunn av at han hadde lyttet til min fortelling.
Det snakkes og skrives i Smiths Venner om Å FÅ DEL I
GUDDOMMELIG NATUR, hvilket lyder som internalisert lærdom,
varig forandring, normer som er blitt ens egen eiendom etc. Jeg
har forundret meg mange ganger over hvor lite som viste seg
å være internalisert da jeg forlot dette avgrensede samfunnet.
Jeg sto nesten ribbet tilbake når det gjaldt normer og
verdigrunnlag.
Det tok mange år før jeg hadde svar på de mer eksistensielle
spørsmål som Hvem er jeg, Hvem er du og Hvem er jeg for deg?
Forkynnelsen hadde ikke bidratt til en klargjøring av egne
holdninger, eller et reflektert verdisyn. Det man ble utsatt for
var ren indoktrinering, uten oppmuntring til refleksjon og egne
vurderinger. ELDSTEBRØDRENE hadde allerede tenkt for deg, og
det var nærmest som overmot å regne dersom man forsøkte å
forstå noen av de dypere spørsmålene. Lytt til BRØDRENE, så
skal det gå deg vel!
51