Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Smiths Venner har ingen tradisjoner for å være opptatt av sine
egne røtter i det kristne landskapet, eller sin egen rolle i
historien. Båndene bakover til tidligere kristne bevegelser som
metodistene, og for den saks skyld kalvinistene, har man fjernet
med så stor flid at de fleste er helt ukjent med forsamlingens
historie. Det blir nesten som Adam og Eva, som plutselig bare
var der, uten historie, uten gener, uten kulturarv. Eller som
Melkisedek som var den yppersteprest Abraham forholdt seg
til.
[Han var] uten far, uten mor, uten ættetavle, som verken har
dagers begynnelse eller livs ende. (brevet til hebreerne kapittel
7)
Kort sagt: Han bare var der, helt plutselig, og hadde kommet
for å bli. Og slik er det også med Smiths Venner. Plutselig var
de bare der. At både rekrutteringsgrunnlaget og idégrunnlaget
hovedsakelig skrev seg fra et par-tre andre kristne samfunn har
man systematisk fjernet da historien skulle skrives.
Den åndelige basisen for Smiths Venner er først og fremst
Metodistene, som allerede er nevnt. «The American Holiness
Movement» på midten av 1800-tallet var en revitalisering av
denne bevegelsen, drevet frem av en kvinne, Phoebe Palmer
(1807-1874) som i 1837 begynte å organisere «Tirsdagsmøte til
helliggjørelsens fremme» i New York. Her søkte man seg
tilbake til grunnleggeren John Wesleys opprinnelige tanker om
at det var mulig å leve et fullkomment liv uten bevisst synd, og
det var Mrs. Palmer som lanserte uttrykket «Å bli døpt i Den
Hellige Ånd» som mange tror er en original uttrykksform fra
Johan O. Smiths side. Hun la også sterk vekt på at man skulle
kle seg enkelt og avstå fra verdslige fornøyelser og gleder. Dette
ble kleskoden og retningslinjene for alle puritanske miljøer,
Smiths Venner inklusive.
77