Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Under «DEN STORE VEKKELSEN» som jeg skal komme tilbake
til senere, var det total utrenskning av alle som hadde kritiske
kommentarer til Kåre Smith og hans lederskap. Erling Ekholt
som var hans nære venn og støttespiller på begynnelsen av
1970-tallet, var en av de første som ble ryddet av veien da
maktfordelingen skulle justeres på 1990-tallet. Erling Ekholt
gikk samme vei som han forgjenger i Stockholm, Arne Renger,
hadde gjort knappe 40 år tidligere. Eksekutøren var denne gang
Sigurd Bratlies 40 år yngre nevø, Kåre Smith.
Få uker etter at Erling Ekholt hadde latt seg instruere av Kåre
J. Smith til å ta et oppgjør med meg på hans vegne, pakket vi
flyttelasset og dro hjem til Oslo. Jeg følte ikke for å fortelle at jeg
var ferdig med Menigheten og det var ingen som visste hvilket
standpunkt som var i ferd med å utkrystallisere seg for meg.
Neste gang Kåre og jeg traff hverandre var i et av spiseteltene
på Brunstad sommeren 1971. Han kunne da fortelle meg
at dersom jeg ville underordne meg under ham og ta tilbake
den kritikken jeg hadde reist, skulle han legge inn et godt ord
for meg hos onkel Aksel (Aksel J. Smith) og muligens også hos
onkel Sigurd (Sigurd Bratlie). Dette var det tåpeligste forslag jeg
foreløpig hadde blitt stilt overfor. Der og da bestemte jeg meg for
å velge meg bort fra Menigheten. Du skal siden få stifte
bekjentskap med at slike «tilbud» nærmest ble standard
prosedyre 20 år senere.
Dette ble min siste sommer på Brunstad. Min grunnleggende
frykt for maktglade personer ble avgjørende. Dessuten
satt sjokket fortsatt i ryggmargen etter den trakasseringen min
bror Arne var blitt utsatt for tre år tidligere. Jeg ønsket ikke å
utsette meg for tilsvarende trakassering. Dette ble avslutningen
på en epoke i livet. Fra nå av måtte jeg forsøke å etablere et nytt
liv.
Etter de mange nedturene var det kaotisk i mitt indre. Jeg
klarte ikke å skille mellom gudstro, Menigheten, barndoms-
46