Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

dette nettopp var uttrykket vedkommendes egen advokat
benyttet i et brev til kreditorene, vil ikke Stadven høre mer
snakk om dette tema.
En liknende sak i pressen finner vi i Tønsberg Blad den 8. juli
1992, hvor forsamlingens pressetalsmann, Svein Kronstad, blir
intervjuet om den insolvente topplederens plutselige
betalingsevne. Var det Menigheten som hadde hjulpet han ut av
knipa? Pressetalsmannen kunne forsikre at, så langt han visste,
hadde det ikke foregått noen pengeinnsamling til Kåre Smith
på Brunstad. «Men,» fortsatte han, «vi har jo en tradisjon med
å hjelpe dem som har det vanskelig.»
Alle visste at dette var dobbelt feil. For det første hadde ikke
innsamlingsaksjonen foregått i det skjulte, og for det andre har
det aldri vært noen tradisjon å hjelpe folk ut av selvforskyldte
økonomiske problemer.
n Tvert imot. n Normen har vært at enhver må stille seg slik
at man kan gjøre opp for seg. Dersom man ikke klarer det, har
man et alvorlig problem. Både i forhold til debitor og i forhold
til Menigheten. Enhver skal løse sine egne problemer. n Eller
steke i sitt eget fett, så å si.
På ett vis kunne kanskje pressetalsmannen hevde at han
snakket sant; innsamlingene hadde foregått i de lokale
menigheter, og ikke på Brunstad stevnested hvor intervjuet fant
sted. Men utsagnet var snedig formulert slik at man fikk
inntrykk at det ikke hadde vært noen pengeinnsamling i det
hele tatt.
Dagen etter blir forholdene rundt den nye ledelsen ytterligere
utdypet i et nytt intervju i Tønsberg Blad. Der medgir
pressetalsmannen motvillig at det har vært samlet inn noen
penger til den aktuelle lederen, men det er ukjent for ham at
formålet var å betale ned momsgjeld på 300 000 kroner i hans
konkurstruede ansvarlige selskap.
Intervjueren dreier samtalen inn på de konflikter som rir
forsamlingen. « Vi vil på det sterkeste tilbakevise at det er strid
177