Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Bratlie. Jeg går ut fra at en grundig samtale med ham, ville
brakt andre synspunkter inn i saken, men det lot seg altså ikke
gjøre.
Anslaget
Kåre Johan Smith, sønnesønn av gründeren, var en person med
åpenbare lederambisjoner. Han hadde i stigende grad tiltatt seg
plass i møter og sammenkomster, hvor han spesielt la vekt på
å pleie god kontakt med ungdommen. Med sin begavelse til å
dramatisere enkle hendelser og gi dem et forunderlig eller
overnaturlig innhold, ble han en forteller som fikk stor
oppmerksomhet hos en del ungdom. Disse ungdommene ble
langt på vei hans supportergjeng og hans maktbase.
Deler av den eldre garde hadde derimot liten sans for Kåre.
Mange anså at han manglet noe vesentlig, og de hadde
betenkeligheter med hans stil. De ønsket helt enkelt ikke at han
skulle få noen fremtredende posisjon. Men Kåre utfordret og
provoserte stadig de etablerte lederne. Noe han trygt kunne
gjøre, vel vitende om at han hadde ryggdekning hos «onkel
Sigurd» og «onkel Aksel».
På den tiden var det knapt noen som forsto at det var en
familiebesvergelse som lå til grunn for den gryende uroen.
Nærmest alle tok for gitt at den som var mest gudfryktig og
som nøt størst tillit i Menigheten ville være den fremtidige
lederen. Et merittokrati n de merittene man kan vise til, utgjør
maktbasen. Dette var en så grunnfestet idé, at ingen forsto hva
som var under oppseiling. De så ikke det de så, og hørte ikke
det de hørte. De var trent opp til å se og høre bare det de skulle
se og høre.
Den Menigheten som var vokst frem i Drøbak rundt
etterfølgerne av Aksel Smith, var etter hvert blitt svært
forskjellig fra Oslo-Menigheten. Sigurd Bratlies innbitte og
humørløse «kors, død og grav over alt kjød» hadde ingen
særlig appell i dette miljøet. Denne Menigheten var fra 1970-
155