Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Spesielt ille blir det når sanksjonene kommer på basis av høyst
betimelige korrektiver til gjeldende praksis.
Et spørsmål som trenger seg på er: Hvem har rett til å kaste
ut et medlem, og hvilke prosedyrer har vi for å sikre at
vedkommende ikke ved dette blir utsatt for et justismord?
Finnes det rettssikkerhet i dette samfunnet? Romerrikets store
advokat og retoriker Cicero (106-43 f.Kr.) innførte ideen om
forsvarsadvokater. Som den mest veltalende mann i det
romerske senatet visste han hva det betydde å ha ordet i sin
makt. Han så at den som ikke kunne formulere seg presist, lett
ble offer for uriktige dommer. Derfor skulle enhver som ble
anklaget for noe, ha en talsmann som kunne hjelpe til med å få
frem det vedkommende ønsket å si, og bidra til å belyse saken
fra flere sider. Dette er blitt et selvfølgelig prinsipp i ethvert
samfunn som respekterer menneskets grunnleggende
rettigheter.
Det er gått over to tusen år siden Markus Tullius Cicero
introduserte ideen, men den har ennå ikke nådd frem til Smiths
Venner. Som vi tidligere har sett, tjenestegjør topplederen både
som anklager og dommer, og det finnes ingen forsvarsadvokater
eller appellinstans. Den som eventuelt tar noen i
forsvar og forsøker å korrigere den urett som begås, vil gå
samme vei som den anklagede. I stedet for å undersøke saken,
og eventuelt ta tak i den urett som begås, velger man «å
overlate det til Ham som dømmer rettferdig.» Dermed er man
selv uten ansvar, både for den urett som begås og de
følgeskader som kan bli påført en uskyldig tredjepart.
En logisk følge av den opphøyde posisjonene til lederne, er
at det ikke finnes noen dennesidig appellinstans. Man må vente
på den hinsidige, endelige dommen. For dem saken gjelder, kan
dette oppleves som et vel langsiktig perspektiv.
Dette bringer oss til det sosiale ansvaret som samfunnet
Smiths Venner har for sine borgere. Sett fra et moralsk ståsted
189