Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Forspillet
For meg ser det ut til at brytningen mellom Enok Hansen og
Sigurd Bratlie på 1970-tallet ble selve skjebnevalget for Smiths
Venner. Med dette utfallet av maktkampen var Menighetens
skjebne i realiteten beseglet. Hadde det vært arrangert et valg
på det tidspunktet, ville Enok Hansen trolig fått nok stemmer
til å beholde posisjonen som leder for Oslo-Menigheten. Det
kunne gitt Smiths Venner en helt annen utvikling enn det vi har
sett på 1990-tallet. – Ikke fordi han nødvendigvis hadde et mer
demokratisk sinnelag enn Sigurd Bratlie – men spenningsforholdet
dem i mellom kunne trolig ført til gjensidige korrigeringer,
både av handlinger, forkynnelse og væremåte.
Etter at Enok Hansen var effektivt tilintetgjort som leder, ble
Olaf Bekkevold hans etterfølger som «kronprins» i Oslo-
Menigheten. Han var yngste sønn av avdøde Edwin Bekkevold,
som hadde vært Oslo-Menighetens leder fra 1920 til
slutten på 60-tallet og hadde en god bakgrunn i Menigheten.
Olaf Bekkevold hadde tilbrakt hele sitt liv i forsamlingen og ble
av mange sett på som en mild og vennlig person, som ikke
hadde særlig mange fiender. Noen mente nok at han manglet
vilje til makt og var en for svak person til å kunne ta over som
leder etter at Bratlies tid var omme.
Olaf Bekkevold hadde neppe noen som helst anelse om at
det å bli utpekt som nestleder og dermed potensiell for opprykk
ved neste beleilige dødsfall, var å begi seg inn i et minefelt. Han
152