Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

spedsbarns-stadiet, mens man kanskje bare regner voksne når
man teller hvor mange som har forlatt forsamlingen?
Hvorvidt den urett jeg påpeker ble begått mot 10, 100 eller 1.000
medlemmer er for så vidt underordnet. Det som er mitt poeng
er det totale fravær av rettssikkerhet man har i dette samfunnet,
den manglende evnen man har til å takle uenighet, den
refleksjonsløse underkastelsen under maktpersoner og det
totale fraværet av sosial ansvarlighet hos de samme.
I regnestykket over hvor mange man har ødelagt livet til, bør
man kanskje også ta med alle de som av hensyn til sine egne
barn, fortsatt går på møtene til tross for det de har blitt utsatt
for. Mange av disse var tidligere vitale, spennende personer
som hadde mye å bidra med til fellesskapet, men er nå redusert
til en skygge av seg selv. Den utrolige disiplinen som råder i
forsamlingen medfører at personer som ikke underkaster seg
lederne risikerer å bli utstøtt også av sine egne barn og
barnebarn. Noen ville kalle dette kadaverdisiplin.
Generelle kommentarer. Når man skriver en bok som i en viss
utstrekning er basert på muntlige overleveringer, er det ikke til
å unngå at det blir noen små unøyaktigheter og enkelte uklare
grenser mellom hva som er objektive fakta og hva som er
tolkninger. I sum oppfatter jeg imidlertid advokatenes brev som
en grei bekreftelse på at jeg har truffet godt i forhold til det som
er mitt hovedanliggende; nemlig å sette søkelyset på en del
usunne forhold og kritikkverdige handlemåter i forsamlingen.
At ledelsen i Smiths Venner misliker boken og gjerne skulle sett
at den ble stoppet, finner jeg helt naturlig. Kritikk er
selvfølgelig ubehagelig, men jeg tror det kan være sunt, og av
årsaker som er rikelig belyst i boken, er det nærmest en
umulighet å være kritisk og samtidig være innenfor sekten.
286