Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Sigurd Bratlies behandling av min bror Arne fjernet effektivt
den siste rest av tillit jeg hadde til ham som leder. Men det var
ikke plass for å diskutere dette med noen, selv ikke med broren
min, som hadde fått denne særdeles ublide behandling. Jeg
måtte bære det for meg selv og etter hvert finne min egen vei ut
av uføret. Arne døde uvitende om at det var råkjøret mot hans
person som ble utslagsgivende for min sorti fra Menigheten.
Stockholmsminner
Den beste tiden i min ungdom var de årene jeg tilbrakte i
Stockholm rundt 1966-70. Smiths Venner har aldri fått særlig
fotfeste i Sverige, men den lille Menigheten som var samlet
rundt Erling Ekholt, hadde noen kvaliteter i seg. De hjertelige
forhold og den gode personlige kontakten, var særpreg jeg satte
pris på.
Kanskje var det nettopp på grunn av at Menigheten var så
vidt liten at den hadde disse kvaliteter? De små forholdene
bidro til en fortettet og spennende atmosfære hvor Erling
Ekholt utfoldet seg i sang og tale. Jeg deltok med iver og hadde
stor glede av disse samværene. Så vidt jeg kan huske, hadde
Erling Ekholt kommet til Stockholm for «å virke» allerede i
1954. I løpet av disse 12 år hadde det bare kommet med en
enkelt familie, og hele forsamlingen besto av ti-tolv medlemmer,
hovedsakelig enslige, aldrende eller middelaldrende
kvinner.
Arne Renger var opprinnelig den sentrale figur i forsamlingen
i Stockholm. Han hadde lagt ned et stort arbeid, ikke
minst med sangboken «Herrens Veier» som han oversatte til
svensk og publiserte. Renger var en ressurssterk person og den
selvskrevne leder i Stockholm, og hadde samlet en del
mennesker til sine møter.
Som nevnt tilbrakte Sigurd Bratlie noen års i Stockholm på
1930-tallet, samt noe tid etter krigen. Arne Renger oppfattet vel
41