Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Sigurd Bratlie som en venn, og han oversatte faktisk også ett av
Bratlies temahefter til svensk i 1950. Etter noen år, oppsto det
imidlertid et meget stort men med Arne Renger. Han bøyde seg
ikke lenger i nesegrus beundring for BRØDRENE (dvs. Sigurd
Bratlie). Han mente tvert i mot at det var en del kritikkverdige
forhold i forsamlingen.
Dette kunne ikke Menigheten leve med, og to unge menn i
midten av 20-årsalderen, Erling Ekholt og Gjermund Skreosen
ble sendt til Stockholm med med oppdrag å skape ro og orden.
Arne Renger var imidlertid urokkelig i sitt syn, og rundt 1958
kom Aksel J. Smith til Stockholm og gjorde kort prosess. Renger
ble avsatt og kastet ut av Menigheten, til stor bestyrtelse for
mange. Jordskjelvet førte til at det bare var en liten,
skrekkslagen forsamling tilbake, og det ble Erling Ekholt som
fikk oppdraget med å videreføre virksomheten. Dette var ingen
liten oppgave for en ung mann.
Jeg merket meg snart at Arne Renger var en «ikke-person»
som det var forbudt å nevne. Når jeg stilte spørsmål om ham,
ble det en svett atmosfære og noen unnvikende svar som
indikerte at det var «noe galt» med Arne Renger. Det inntrykket
jeg fikk var at hans personlige defekter var av en så
kompromitterende art, at Renger selv var best tjent med at det
ikke ble nevnt.
Erling Ekholt fikk oppdraget med å gjenopprette ro og orden
i Stockholm og bygge opp igjen en menighet på ruinene etter
Arne Renger. n Eller var det ruinene etter Sigurd Bratlie? At
han selv en dag kunne lide samme skjebne var selvfølgelig ikke
en tanke som streifet ham. Problemene i Stockholm hadde jo
ikke noe å gjøre med Bratlies selvbilde, væremåte og handlemåte.
Det var ene og alene Arne Renger som hadde vært et
problem, og når han var fjernet var vel problemet borte for
godt?
En av årsakene til at jeg likte meg godt i Stockholm, var at
Erling Ekholts taler inneholdt noe mer enn bare oppramsing av
42