Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Dette var et sentralt skriftsted for den kollektive selvforståelse,
og den la grunnlaget for en sterk avvisning av alt som fremsto
som stort, veletablert og attraktivt. Denne avvisningen omfattet
også andre forsamlingers store bygninger, og ikke minst,
omfattet det en forakt for kollekttaler, tiende og andre
innsamlingsmetoder for å skaffe finansiering til bygninger og
forkynner-virksomhet. Slike aktiviteter var ikke forenlig med
sann kristendom. Det var «skjøgedom», som er et fenomen vi
siden skal stifte nærmere bekjentskap med.
Disse holdninger illustreres av den vise som Johan O. Smith
skrev om pengeinnsamling og bygninger med basis i den
apokryfe beretningen om Bel-prestene. Daglig samlet de inn
tolv store mål fint mel, førti sauer og seks fat vin til sine egne
ete-gilder, og ga det et skinn av at det var den drageliknende
gudefiguren av terrakotta som spiste maten. (Daniels bok,
kapittel 14) De to siste versene i Johan O. Smiths sang går slik:
Nu når dragen borti Babylon for lengst er blitt til støv,
og dens prester ikke trenger mere mat,
da man skulle tro at verden var befridd fra dette tøv.
Dog det lever fortsatt under navn «Guds Sak».
Store hus og mange penger er i dag «Guds store sak».
Jesus her i verden trengte kun så litt.
Mon tro Bel er med i spillet? Ja vi får vel se en dag.
Daniels søkelys bør gjøre sin visitt.
(Sangboken Herrens Veier nr. 327)
Med utgangspunkt i disse ideer og idealer, var det langt på
vei et mål i seg selv å ikke ha noe eget lokale. Dessuten sto Jesu
gjenkomst for døra, derfor var det dobbelt dåreaktig å innrette
seg som om dette var et blivende sted. Det var som vantro å
regne.
100