Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

du i ditt ess. Du blir mer og mer begeistret over det du selv sier,
og snart begynner du å snakke om hvor herlig det er her i
Menigheten, og hvor tragisk det er i andre kristne samfunn. For
ikke å snakke om I SVARTE VERDEN. Stemningen stiger og på ren
intuisjon bygger du deg selv og salen opp til det store
avsluttende crescendo, som gjerne er en lovprisning til Gud
som nok en gang har sett i nåde til sin hjord og latt sitt lys og
sin kraft stråle ut fra denne talerstolen. Det går et lite sukk
gjennom salen idet du avslutter og stiger ned fra talerstolen.
I dette øyeblikk er det en broder midt i salen som reiser seg
og begynner å tale i tunger. Tungetale er noe beslektet med
stående ovasjoner i teatersalongen, eller trampeklapp i mindre
eleverte arrangementer.
Dette var bekreftelsen på at du klarte å levere i henhold til
forventningene. Etter at tungetalen er ferdig, spretter det en
annen opp som skal tyde den. Dette blir den vanlige
forlengelsen av din kraftsats på slutten, med den utrolige Guds
nåde som har blitt oss til del, her i dag.
Tenke seg til at du, som ikke har fått til noe særlig på noen
annen av livets arenaer, til de grader skulle lykkes med dette!
Ofte har du følt deg som en middelmådighet, men nå er du blitt
et redskap i Herrens hånd!
Det interaktive spillet fra talerstolen hvor tilhørerne
responderte på dine bibelhenvisninger med spontan blaing i sin
bibel, forplanter seg også utenfor møtesalen. Du merker at du
har makt, både i den direkte relasjonen til medlemmene og,
ikke minst, du har makt over hva de skal tenke og ikke tenke.
De entydige, enkle beskjedene du har gitt om hvilke tanker som
er av Gud og hvilke tanker som er Satans verk, har satt dype
spor. Satan er jo ikke noen særlig allright type, og hvis man så
mye som snuser litt på noen av disse tankene og ideene som fra
talerstolen tilskrives hans snedige virksomhet på jorden, da
kjenner man hvordan kroppen fylles med angst.
215