Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

tallet ledet av et uvanlig overskuddsmenneske, «den syngende
elektriker», Ole Kristiansen. Han var opptatt av at folk skulle
være gode mot hverandre.
Budskapet i 1. Korinterbrev 13. om kjærlighetens skapende
kraft var et sentralt element i hans forkynnelse:
Om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all
kunnskap, om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har
kjærlighet, da er jeg intet. [...] Kjærligheten er langmodig, er
velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer
ikke, oppblåses ikke, den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt
eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; den gleder seg
ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den
utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.
Her mente Ole Kristiansen at han var ved selve kjernepunktet
i det kristne budskap. Et kjernepunkt som kunne forvandle et
menneske.
Men han la altså for lite vekt på Sigurd Bratlies hjertesaker,
«troens lydighet» og «hver dag ta sitt kors opp og fornekte seg
selv». Og han avsluttet ikke sine taler med «å takke Gud for
BRØDRENES lys». Noen henledet Sigurd Bratlies oppmerksomhet
på hva Ole Kristiansen ikke prediket, og dermed kunne
man forrykke maktbalansen og destabilisere miljøet i Drøbak,
som var så tett rundt Ole Kristiansen, og samtidig ganske
reservert overfor Kåre Smith.
Fra en rekke personer som siden har forlatt forsamlingen har
jeg blitt fortalt at destabiliseringen av Ole Kristiansen kom i full
offentlighet på Brunstad den 8. oktober 1989. I et møte spør
Sigurd Bratlie om noen i salen kan synge sangen «Jeg trenger
din fylde O Jesus». Etter noe nøling melder tre SØSTRE seg
frivillig til oppgaven. De går opp på podiet på Sigurd Bratlies
oppfordring og gir sitt beste i fremføringen av denne sangen,
som var publisert i Drøbak-Menighetens uautoriserte sangbok.
156