Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Dersom du ikke ønsker å fordype deg i temaet, kan du gå rett
til siste avsnitt i kapittelet.
Helt fra første begynnelse, var miljøet preget av sterk negativ
omtale av andre kristne samfunn. Det oppsto nærmest som et
slags protestparti, hvor harselering med andre forsam-linger og
andre predikanter utgjorde en like viktig del av oppbyggelsen
som bibellesning og bibelfortolkning. Jeg har kommet til at det
unikt nye Smiths Venner brakte inn i det kristne miljø i Norge,
var en ekstremt negativ holdning til alle andre kristne miljøer.
Ved gjennomlesning av de første årganger av Menighetens
medlemsblad, Skjulte Skatte, (som var det opprinnelige navnet)
er det påfallende hvor mye plass som er viet Satan, BRØDRENES
fullkommenhet, og andre kristnes utilstrekkelighet. For
eksempel følgende «tankekorn»i februar-nummeret 1913
(årgang 2):
Naar Satan kommer, under navn av fredsfyrste, klager han over for
liten toleranse og indleder underhandling om allianse.
Så langt jeg vet, var det kun Barratt som hadde ytret noe ønske
om et nærmere samarbeid. Det er derfor grunn til å tro at dette
er en konkret hilsen til Aksel Smiths forhenværende venn. Det
kan følge harde ord med havarerte fusjonsforhandlinger.
Gjennom en årrekke drev Barratt sin virksomhet som pinsepredikant
uten noen fast menighetsstruktur. Strukturen kom på
plass først i 1917, sammen med planene om å bygge eget lokale
i St.Olavs gate 24. Tvers over gaten for han ufullendte prosjekt,
Metodistkirke i St.Olavs gt. 23. Det var selve lokalet som
opprinnelig het Filadelfia, et navn som henspilte på en av de
første kristne menighetene som lå i oldtidsbyen Filadelfia. Også
for dette fikk Barratt unngjelde. For det første var det å lage en
organisert forsamling å anse som Djevelens verk. Det var å
splitte Guds utvalgte, fremfor å samle. Dessuten var det ifølge
Elias Aslasksen usigelig dåraktig å kalle forsamlingen for
Filadelfia. Det var som å snakke om Bergens-Menigheten i Oslo
71