Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

normen er åpenbart at den enkeltes betalingsevne skal utnyttes
fullt ut. Mange medlemmer sliter tungt økonomisk, og har
problemer med de betalingsforpliktelser de pålegges i Menigheten.
Men her er det ikke rom for unna-sluntring. Ifølge et
medlem som fortsatt er med i forsamlingen, har Menighetens
økonomisjef konfrontert enkelte medlemmer med at deres
bidrag er for små. I ett tilfelle skal han ha henvist til informasjon
han hadde innhentet fra skattelikningen, som viste at
vedkommende burde ha betydelig større betalingsevne enn det
han bidro med.
Siden Smiths Venner er et så lukket samfunn er det
vanskelig å få verifisert om dette er en faktisk hendelse, eller
om det skyldes en misforståelse, eller en uheldig uttrykksmåte
fra økonomisjefens side.
Uansett hva det aktuelle eksempelet kan skyldes, fremstår
det som en klar kontrast til den informasjon man finner på
Smiths Venners offisielle internettsider. Der heter det: «Vi
praktiserer ikke tiende; det å gi en tiendedel av sin inntekt.
Enhver gir som han har lykke til, som skriften sier. Å gi er en
personlig og frivillig sak, enten det dreier seg om tid eller
penger. Alt som gjøres i menigheten, skjer på grunnlag av
frivillighet.»
Selv om det nevnte eksempel kanskje skyldes et uhell, tøyer
man begrepet «frivillig giverglede» litt vel langt, når man
konfronterer folk med skattelikningen og tar opp deres
månedlige innbetalinger, som ledelsen synes er altfor små.
I tillegg til de månedlige innbetalinger, kommer de halvårlige
innsamlingskampanjene som arrangeres som festforestillinger;
de såkalte Brunstad-fester. Formålet er å skaffe
penger til stevnestedet Brunstad. «La oss med én sjel og ett
hjerte støtte kraftig opp under denne sak som Gud har
fremvirket i vår tids profeter! I dette ligger uante velsignelser
som vi trenger i våre liv og vår tjeneste!» heter det i den interne
markedsføringen på deres nettsted.
206