Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

samfunn på starten av forrige århundre med utgangspunkt i
apostlenes opplevelser på pinsefestens dag. Og begge satte spor
etter seg, hver på sin måte.
Pinsebevegelsen er en deltakende aktør i det kristne
landskap i Norge, mens Smiths Venner fortsatt er en isolert
enklave, uten noen relasjoner ut over sin egen krets, og dermed
uten påvirkning utenfor sitt eget, lukkede miljø. De mottar
ingen åndelige impulser utenfra og gir ingen impulser ut til
andre. Det må være noe ved lederskapet og den grunnleggende
kultur som har ført til en slik isolasjonisme.
Isolasjonismen er nok også årsaken til at Johan O. Smith
(1871-1943) ikke er nevnt i norske leksika, mens både Thomas
Ball Barratt (1862-1940), Lars Levi Læstadius (1800-1861) og
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) omtales i de fleste leksikale
verk.
Johan Oscar Smith etterlot seg en omfangsrik korrespondanse,
som etter hans død ble utgitt i bokform, J.O.Smiths
Etterlatte Brev. Dette er fremfor noe hans dokument til
ettertiden, og gjennom denne korrespondansen kan vi bli litt
kjent med denne bemerkelsesverdige personen og de ideer han
ble drevet av.
Brevene er til 95 prosent utlegninger av Skriftens ord.
Hensikten med mine studier av korrespondansen har vært å bli
litt kjent med personen bak brevene. Derfor har jeg konsentrert
meg om de passasjer hvor han i korte glimt forteller noe om sin
selvforståelse og sitt syn på omverden. Det som kommer her er
altså ikke et representativt sammendrag av boken, men små
fragmenter som tegner et bilde av brevskriveren.
Dette bildet er kortfattet og ufullstendig, men det kan gi oss
noe innsikt i personen som formet Menighetens utvikling.
Brevene ble selvfølgelig skrevet uten tanke på at de en dag
skulle publiseres i bokform. Derfor kan det synes urimelig å
bruke dem som dokumentasjon. Samtidig sier han selv ganske
109