Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

avholdslosjens lokaler. (Joda, det fantes faktisk en avholdslosje
på Koppang!) En av disse var pinsepredikanten Nysæter, og
Thorsrud lot seg døpe av ham i Glomma på sensommeren 1928.
Men når Nysæter siden forsøkte å få Thorsrud til å tale i tunger
ble det litt i drøyeste laget. Det passet dårlig for hans
intellektuelle smak, og han fortsatte derfor sin uttesting av
stadig nye predikanter.
De fleste av disse satte størst pris på å komme i slaktetiden,
så de kunne avlegge besøk på gårdene, sånn rundt middagstid.
Dette hadde Thorsrud sett seg lei på, og han var stadig på
søken etter nye miljøer. Av sin søster Hildur, som var apoteker
på Flisa, hadde han fått høre om Smiths Venner som misjonerte
ivrig i hans barndomsbygd i Stavadalen. Etter sigende skulle
disse føre en mer asketisk livsførsel. På vårparten i 1933 rettet
han en skriftlig henvendelse til Johan O. Smith med spørsmål
bl.a. om hans egen, såvel som forsamlingens bakgrunn og
historie, medlemsforhold, relasjoner til pinsebevegelsen osv.
Den 31. mai får han svar hvor Smith redegjør for disse
forhold. Han starter med å fortelle at navnet Smiths Venner
ikke er hans påfunn, men at det er en navnløs frikirkelig
forsamling som ble etablert av ham og broren rundt 1910. Han
forteller også om sin yrkesmessige bakgrunn som underoffiser
i marinen og sine åndelige røtter i Metodistkirken. Brevet
avrundes med ordene «Det skulle glede meg å få en mer
inngående samtale med Dem om Guds vei.»
På bakgrunn av dette brevet ble han samme sommer invitert
til Koppang. I tråd med sine erfaringer med predikanter, tok
Thorsrud med håndkjerre til stasjonen da han skulle møte
Smith, slik at han kunne få med seg dennes antatt omfangsrike
bagasje hjem. Smith viste seg imidlertid å være «light traveller».
Han ruslet stille av toget, kun med en liten håndveske. I møte
med Thorsrud var denne enkle stilen nettopp oppskriften på
hvordan gjøre et godt førsteinntrykk. Dette første møtet la
grunnlaget for utviklingen av et tillitsfullt forhold dem
23