Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Mitt inntrykk er at ingen syntes dette var spesielt påfallende.
Selv om det ikke var et selvinnlysende valg, var det i de
flestes øyne greit nok.
Rollen som redaktør for bladet ble en viktig basis for Aksel J.
Smiths posisjon i forsamlingen. Det var en maktposisjon som ga
muligheter til å styre hvem som skulle få slippe til i bladets
spalter. Og ikke minst førte det til at han selv ble en synlig
person i forsamlingen.
Som tidligere nevnt utgjorde han, sammen med Sigurd
Bratlie og Elihu Pedersen, den «vekkelses-trioen» som på
midten av 1930-tallet reiste rundt på bygdene i Hallingdal,
Valdres og Østerdalen. Utover dette hadde han ikke gjort seg
særlig bemerket. Gjennom redaktøroppgaven fikk han et navn,
og etter hvert fikk han en viss posisjon også på stevner og
møter, selv om han ikke var en taler eller leder som i særlig
grad satte sitt preg på forsamlingen. Det var kjøpet og
utviklingen av Brunstad som ble hans viktigste handling.
Elias Aslaksen var Menighetens ubestridte toppsjef i en 30års
periode etter Johan O. Smiths død i 1943. Bortsett fra ham,
har det i tidens løp stort sett vært barn, svigerbarn og barnebarn
av J.O.S som har innehatt posisjonene.
Etter Aslaksens død i 1976 overtok J.O.S’ svigersønn Sigurd
Bratlie. At han var svigersønn hadde liten eller ingen betydning
for hans posisjon i forsamlingen på 1970-tallet.
Men svigersønn-posisjonen ga skyvekraft til hans karriere i
forsamlingen nærmere 30 år tidligere, og med denne skyvekraft
hadde han skaffet seg en posisjon hvor ingen gjorde ham
rangen stridig ved Aslaksens død. Jeg tror nærmest alle anså
det som en selvfølge. Den respekt og tillit han nøt i
forsamlingen gjorde ham til den selvskrevne etterfølger, selv
om mange hadde problemer med hans måte å håndtere makten
på.
195