Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

kunne ikke ane at dette var begynnelsen til slutten. Han hadde
gleden av å være den utpekte arvtaker etter Sigurd Bratlie i ca.
15 år. Så møtte han virkeligheten.
Bratlie styrte Smiths Venner med jernhånd i sin lederperiode
fra Aslaksens død i 1976 og frem til begynnelsen av 1990-tallet.
Den samme jernhånden som han hadde styrt seg selv med. Han
grublet, «dødet synden i kjødet» og «tok hver dag sitt kors opp
og fulgte Ham». Livet hans var fylt av selvinstruksjoner.
Allerede i unge år mistet han nattesøvnen for godt. Selv om
det selvfølgelig ikke var tilsiktet, brukte han å si at ingen kunne
finne ham sovende, og det var ment i bokstavelig forstand. Han
kunne slumre, men var allikevel våken og registrerte alt som
foregikk rundt ham. Det virket som han var tilfreds med det.
Helt fra unge år var han besatt av ideen om å seire over synden
og kroppen. Han snakket åpent, og ikke uten stolthet, om at
han i ungdomsårene fullstendig hadde lyktes i å underkue
kjønnsdriften, med en detaljrikdom som var meget privat.
Fremført med beklemmende frimodighet på brødre-møter i
Vogstgate 35 på 1960-tallet.
Som leder var Sigurd Bratlie den utilnærmelige asketen, som
ikke hadde fortrolighet til noen. «Som fettet var skilt fra
takkofferet, var David skilt fra Israels barn,» var et sitat han
hyppig benyttet. Han hadde det ikke med å uttale seg i
klartekst. Det skulle et bibelsitat til for at han kunne uttrykke
seg. Det meningsinnholdet han fortolket inn i dette gammeltestamentlige
skriftsted, var at han ikke skulle ha noen nærhet
til noen, eller noen binding. Han skulle være fullstendig habil
i alle spørsmål, fri til å påpeke, korrigere, og dirigere.
Det er minst to tydelige fordeler med billedlige fortolkninger
av løsrevne skriftsteder, fremfor åpent og rett frem å si sin
mening. Den ene fordelen er at det virker som om man har
belegg i Skriften for det man sier, hvilket hever egne holdninger
og meninger til en annen og høyere dimensjon. Slik unngår
man at de blir gjenstand for vurdering, analyse og drøfting.
153