Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

sto fortvilet tilbake med sin barneflokk, men selv denne
tragedien lot ikke til å åpne øynene på folk flest. Min kone tok
skrekken av det, og i den avdøde morens begravelse bestemte
hun seg for å forlate Menigheten. Jeg kunne fortelle mange
historier om hvilke tragiske følger dette kvinnesynet har, men
jeg velger å begrense meg til dette ene eksempelet.
Dobbelt tragisk blir Menighetens kvinnesyn når man kjenner
en del av disse kvinnene. Mange er så selvoppofrende og gode
at de nesten kunne konkurrere med Mor Theresa. De har viet
sitt liv til gode gjerninger av en eller annen art, uten tanke på
seg selv eller sin egen vinning. I dette lys blir det helt
virkelighetsfjernt at de står opp på møtene og forteller om sin
egen utilstrekkelighet og hvilket kolossalt behov de har for
frelse. Ekstra underlig er det at disse små vitnesbyrd skal
avleveres under gråt. De har jo grunn til å stråle!
At kvinnene representerer noe av det beste som finnes i
Menigheten later det ikke til at noen legger merke til. Det er
tilsynelatende heller ingen som reflekterer over at det ikke
finnes noen slike negative beskjeder om kvinnene i evangeliene.
Der har kvinner en sentral rolle, både i kretsen rundt Jesus og
i samfunnet for øvrig. Blar vi oss bakover i Bibelen til Salomos
høysang, omtales kvinnen som det ypperste av Guds
skaperverk! Men i Menigheten er det altså en ekstrem tolkning
av Paulus' første brev til Timoteus. Dette er blitt det kvinnesyn
som dominerer både i teori og praksis.
Dette står i sterk kontrast til starten på Smiths Venner. Som
vi har sett var det mange kvinner som hadde en betydningsfull
posisjon i tidlige år. Hilda Broks, Olga Olsen og Anna Kjærnet
var kvinner som i sterk grad satte sitt preg på møtene og
medlemsbladet. De holdt bibeltimer og hadde synlige
posisjoner i forsamlingen. Og, som nevnt, er idégrunnlaget i
stor grad sakset fra publikasjonene til kvinnelige forfattere:
Madame Guion, Phoebe Palmer og Jessie Penn-Lewis.
93