Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

TESE: Gud er Menighetens overhode.
ANTITESE: Som samfunn har Menigheten alltid blitt
eneveldig styrt av en enkelt, eller et fåtall personer. Makten har
de sikret seg gjennom egen innsats, og deres nådeløse herjinger
med medlemmene utelukker at Gud kan være toppsjefen for
denne virksomheten. Toppsjefen er den som har lyktes best i å
tilrane seg makten og uskadeliggjøre dem som eventuelt kunne
utgjøre en trussel.
TESE: Det er bare Menigheten som kan bli av Bruden.
ANTITESE: Dersom vi antar at det er handlingene som er
avgjørende for om man hører med i den ypperste åndselite, er
det lite som tyder på at det står bedre til i Menigheten enn i
andre trossamfunn. På toppnivå er mange ledere så opptatt av
egotripp, maktkamp, posisjonering og intriger, at det ville være
en rimelig antakelse at deres handlinger må være diskvalifiserende
i spørsmålet om å bli av Bruden, for å holde oss til dette
bildespråket.
TESE: Helliggjørelse forvandler personen.
ANTITESE: Det skjer ingen forandring i grunnleggende
personlighetstrekk som følge av Menighetens forkynnelse.
Arvesynden er intakt. Personer som fra naturens side er
selvhevdende, aggressive og dominerende, er i store trekk
akkurat like selvhevdende, aggressive og dominerende, selv
etter 50 års medlemskap i Menigheten. Den eneste forandringen
som kan spores, er nye uttrykksformer, som følge av at
vedkommendes maktbase har endret seg i tidens løp.
Atferdsendring som kan ha oppstått i kortere perioder, er
gjerne på grunn av manglende muligheter til å leve ut sitt sanne
jeg. Det har ikke noe med Menighetens læresetninger å gjøre.
Personer som er selvoppofrende, gode og tålmodige, har dette
som sine grunnleggende personlighetstrekk og har vært slik
hele sitt liv.
89